En ny studie av effekten av forventede klimaendringer i Europa konkluderer med at Norge og Skandinavia vil få økt genetisk mangfold i naturen fram mot 2080.

Også fjellområder lengre sør i Europa, som Alpene, kan få et rikere plante- og dyreliv.

Samtidig fører klimaendringene til at mangfoldet reduseres i Sør-Europa. Et mer variert plante- og dyreliv i nord vil ikke veie opp for tap av arter i sør, og resultatet blir mindre mangfold på kontinentet totalt sett.

- Resultatene er som forventet, sier forsker Wilfried Thuiller ved Université Joseph Fourier i franske Grenoble til forskning.no.

Klimaflyktninger

Drivkraften i endringene er at arter som er tilpasset klimaet i Sør-Europa, vil bli nødt til å trekke nordover eller opp i høyden for å finne igjen det klimaet de er tilpasset til.

Når artene må flytte for å finne igjen “sitt” klima, kan det skje store endringer.

Thuiller, som er en av forskerne bak studien, sier at Norge kan få arter som i dag finnes i Danmark, Tyskland og Frankrike.

Forskerne har i sine modeller brukt data for 1280 planter, 340 fugler og 140 pattedyr som finnes i Europa i dag.

I dette utvalget har de sett på hvilke arter som forventes å få økt sitt naturlige leveområde, og hvilke som forventes å få leveområdet redusert.

Tilsvarende studier er ikke gjort i andre verdensdeler. Det unike med Europa er at man har gode data for mange arter.

Genetisk mangfold

Biodiversitet kan måles på ulike måter. Den enkleste måte er å telle antall arter i et område.


Den nye studien til Thuiller og kollegene hans bruker en annen målestokk, nemlig hvor stor variasjon det er genetisk mellom ulike arter.

Vi kan tenke oss alt liv på Jorda framstilt som et stort tre. Studien forteller hvor mange greiner av livstreet som er representert i ulike deler av Europa, og hvordan klimaendringene kan påvirke dette utvalget når nålevende arter får sitt leveområde redusert.

Sagt på en annen måte gir den et mål på hvor mange millioner år med evolusjon som står i fare for å gå tapt.

Verktøy

Denne måten å beregne biodiversitet på, kalles fylogenetisk diversitet. Har du for eksempel de nært beslektede artene kjøttmeis og blåmeis på fuglebrettet, er den fylogenetiske diversiteten mindre enn om du har dompap og nøtteskrike.

Denne målestokken for biodiversitet blir i økende grad brukt som et verktøy i naturforvaltning, sier Thuiller.

Et område eller region med høy fylogenetisk diversitet vil ofte også være et område med høyt artsmangfold, selv om de to verktøyene ikke alltid vil gi samme resultat.

Kort sikt

Økt genetisk mangfold i naturen kan være bra, ikke minst på kort sikt. Det kan bety at funksjonene økosystemet fyller blir flere.

Det kan for eksempel bli mulig å hogge mer tømmer, jakte og fiske på flere arter og turgåere kan få flere spennende naturopplevelser.

Samtidig kan sjeldne eller karakteristiske arter gå tapt ved at de blir konkurrert ut. Det er imidlertid komplisert å spå om utfallet. Det er enklere å forutsi hvilke arter som vil dra på flyttefot enn hvilke som vil forsvinne som følge av konkurranse fra nykomlinger.

- Samspillet mellom ankomst av mange nye arter og arter som allerede er etablert er forholdsvis ukjent, sier Thuiller.


Trekker i høyden

Norske fjellområder er blant regionene som forventes å bli endret. Planteøkolog Kari Klanderud ved Universitetet i Bergen og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har forsket på hvilke arter som fantes i Jotunheimen for åtti år siden, og hvilke som finnes der i dag.

Klanderud har studert artsmangfold, ikke fylogenetisk mangfold. I forhold til artsmangfold sier hun at man allerede ser endringer.

- Artsmangfoldet øker. Det er en del av en generell trend som er observert i Skandinavia, Alpene og fjellområder i USA, sier hun til forskning.no.

Dette kan bli en trussel for de etablerte fjellplantene. Et eksempel er den vakre issoleia.

- Issoleie er den arten i Norge som vokser lengst til fjells. Den finnes til og med på Galdhøpiggen. Vi ser at den blir mer vanlig lengre opp i fjellet, sier Klanderud.

Samtidig kommer andre arter, som tidligere har holdt til lengre ned i fjellet.


Her til lands spiller imidlertid et særnorsk fenomen, nemlig beiting, en stor rolle. At det er færre husdyr i utmarka, betyr at tregrensa kryper oppover - uavhengig av klima.

Klanderud sier at redusert beiting nok fortsatt er en viktigere faktor enn klimaendringer for endringer i fjellvegetasjonen i Norge.

- Eksperiment

Professor Sigmund Hågvar ved UMB har lenge arbeidet med klimaendringer og biodiversitet. Han sier at selv om klimaendringer kan gi økt mangfold lokalt, øker faren for utryddelse når arter legger ut på vandring for å finne nye leveområder.

- Det vi gjør med å endre klimaet, er et gigantisk økologisk eksperiment, sier Hågvar.

Noen arter vet vi er svært viktige for hele økosystemet. Lemen er for eksempel viktig som mat for rovfugl og rev på fjellet. Blåbær er viktig næring for mange arter i skogen. Men hvilke arter er det vi ikke trenger?

- Man har diskutert hvilke arter som fra et økologisk synspunkt er ”overflødige”. Men vi vet ikke hvilke disse eventuelt er. Man skal være meget forsiktig med å påstå at noe er overflødig i naturen, fastslår Hågvar.

Jevnt frisert

I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, har Thuiller og hans kolleger brukt tre ulike klimamodeller og fire ulike scenarioer for utslipp av klimagasser.

De har undersøkt hvordan den forventede nedgangen i biomangfoldet vil slå ut blant ulike beslektede grupper av dyr og planter i Europa, og finner at tap av arter i stor grad vil skje jevnt fordelt over slekter og familier.

Det er altså i liten grad slik at hele greiner på livstreet vil bli kappet over i vår verdensdel. Det forventede artstapet kan sammenlignes med en flittig gartner som driver uttynning av småkvist over hele treet.

Det genetiske mangfoldet er i dag ujevnt fordelt i Europa. Felles for planter, fugler og pattedyr er at Nord-Europa har minst genetisk mangfold sammenlignet med landene lenger sør.

Denne forskjellen kan bli visket ut i løpet av århundret i takt med at nordlige deler av Europa får større mangfold og Sør-Europa mister arter.

Referanse:
Wilfried Thuiller, Sébastien Lavergne, Cristina Roquet, Isabelle Boulangeat, Bruno Lafourcade og Miguel. B. Araujo: “Consequences of climate change on the tree of life in Europe,” Nature, publisert online 16. februar 2010. Se sammendrag her.