Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Mange deler bilder fra vandring i natur. At forskere og de som skal forvalte naturen vet mer om hvor folk ferdes kan fortelle hvor det er størst slitasje på naturen.

Kan teknologi fortelle hvorfor vi liker natur?

Bildene av vakre fjell og fjorder som folk deler på sosial medier kan bidra til at norsk natur blir forvaltet på en bedre måte.

Stipendiat Lorena Muñoz har forsket på hvilke steder i naturen vi liker best og hvorfor. Det har hun gjort ved å bruke en app, se på hva vi poster i sosiale medier og med spørreundersøkelser som kartla hvilke steder deltakerne likte best.

– Vi ser på hva vi mennesker setter pris på i naturen og hvilke steder vi liker best. Det forteller oss hvorfor noen steder er viktige for oss og hvor naturen får mest slitasje, sier Muñoz.

Gjennom undersøkelsen har hun ønsket å finne ut hva slags naturverdier det er mulig å identifisere i såkalte big data-kilder og hvordan forskjellige datakilder kan hjelpe naturforvaltere.

Big data eller stordata på norsk, brukes ifølge Store norske leksikon som begrep om datamengder som er for store, for mangeartede og for ustrukturerte til at man kan benytte tradisjonelle teknikker for å hente ut informasjon.

Teknologi kan hjelpe oss å ta vare på naturen

Muñoz har brukt spørreundersøkelser basert på kart. Hun har også lastet ned data fra Flickr, som er et nettsted for å dele og vise bilder, og hun har også benyttet en egenutviklet app for å samle inn data fra brukere av naturområder.

Denne appen mener hun også kan også være nyttig for de som skal passe på og forvalte naturområdene. I den kan folk svare på spørsmål om hvordan de liker stedene de er på mens de faktisk er der. Muñoz har ingen økonomiske interesser i appen. Den er åpen, og det er ingen kostnader ved å laste den ned.

– For de som forvalter områdene kan appen være nyttig, ifølge Muñoz.

Å vite hvor folk ferdes forteller hvor det er størst slitasje på naturen. For å spre slitasjen kan forvaltere markedsføre andre steder.

De kan også planlegge tiltak for å unngå skade på naturen.

Å få vite hvor folk ferdes forteller forvaltere hvor det sannsynligvis er størst slitasje på naturen. Her fra tursti i Jotunheimen.

Flere hensyn må tas i forvaltning av naturen

Muñoz har sett på hva vi setter pris på i beskyttede områder i Jotunheimen, Utladalen og Breheimen. Lokalbefolkningen har brukt områdene i århundrer og er sterkt knyttet til dem. Flere turister har oppdaget det spektakulære landskapet og besøkene øker for hvert år.

– For fortsatt å ta vare på områdene må vi vite mer, sier forskeren.

– Vi må vite hva som er som er viktig for oss i naturen for å kunne ta vare på den riktig. De som forvalter områdene må ta hensyn til hva både de lokale og de besøkende, setter pris på, sier Muñoz.

Regjeringen vil ha mer turisme i distriktene for å øke inntekter. Da er det ifølge Muñoz også viktig at vi balanserer hensynet til både de lokale og de besøkende for å unngå konflikter.

– Vi må vite hva som er som er viktig for oss i naturen for å kunne ta vare på den riktig, sier Lorena Muñoz. Hun har blant annet utviklet en app for å samle inn data fra brukere av naturområder.

Turister og lokale setter pris på ulike ting

Muñoz og hennes kolleger har blant annet sett på om det er forskjell på hva turister og lokale setter pris på ved naturen. Besøkende i området setter pris på litt andre ting enn lokalbefolkningen.

– Internasjonale besøkende setter gjerne pris på områder som oppleves som ren og urørt natur og at de er lett tilgjengelige. Lokalbefolkningen setter pris på å kunne høste fra naturen i tillegg til å nyte vakker natur, sier Muñoz.

Hun trekker også frem at kultur og tilknytning til området er viktig for de lokale.

Hva vi setter pris på med naturen avhenger av tilknytning til stedet, kultur og utdanning, ifølge Muñoz’ forskning.

Referanse:

Lorena Muñoz: Mapping nature’s contribution to people: Opportunities and limitations of crowdsourced data to identify place-based values and conservation concerns. Doktoravhandling ved UiT Norges arktiske universitet, 16. juni 2020.

Powered by Labrador CMS