Keiko-prosjektet er dødfødt

Norske forskere slår ettertrykkelig fast at forsøket på å gjøre spekkhoggeren Keiko vill er dødfødt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det Keiko utsettes for grenser mot dyreplageri, slik vi tolker dyrevernloven. For meg er det uforståelig at noen kan tro at et dyr som har vært så sterkt preget av mennesker kan bli vilt igjen, sier forsker og veterinær Finn Berntsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Adresseavisen.

De amerikanske Keiko-vennene har brukt minst 140 millioner kroner på å gjøre Keiko vill igjen. Spekkhoggerne er typiske flokkdyr som det er spesielt vanskelig å tilbakeføre til naturen.

- Det er et under at Keiko lever. Han har ikke lært naturlig å skaffe seg mat, og har ikke utviklet seg sosialt sammen med andre spekkhoggere. Han er derfor en einstøing. Fra ulvens verden vet vi at en tam ulv er fortapt dersom den prøver å komme inn i en flokk ville artsfrender. En tam ulv ville trolig ha blitt drept ganske raskt av andre hanndyr i en flokk. På samme måte kan Keiko lett bli bytte for andre hanndyr i en spekkhoggerflokk, sier professor Eivind Røskaft ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Keiko har levd så lenge i fangenskap blant mennesker og isolert fra artsfrender at han rett og slett ikke vet hvordan han skal kommunisere med andre spekkhoggere, mener forsker John Linnel ved NINA.

(NTB)

Powered by Labrador CMS