Vurderer forbud mot bunntråling

Bunntråling på undervannsfjell i havdypet gjør enorm skade på sårbare økosystemer i disse artsrike områdene. FN diskuterer et forbud mot denne typen tråling.

Publisert

Det er ikke bare på land vi finner fjell. Vi finner dem også under vann. Mange av fjellene i dypet er såkalte biologiske “hotspots”, med et svært mangfoldig og lite utforsket liv.

En ny rapport fremhever trålingen på undervannsfjell med korallhabitater som ett av de mest kritiske temaene for havområdene i dag.

Fiskeridirektoratet opplyser at ingen norske båter driver med denne typen fiske nå.

Utenfor økonomiske soner

- Vår forskning demonstrerer hvordan dyphavskorallene og den tilknyttede biodiversiteten er sårbare for tråling over undervannsfjell. Noen av korallene som er ødelagt er flere tusen år gamle, og kan ikke bli erstattet. Fisk som er flere hundre år gammel blir også redusert som følge av trålingen, sier Alex Rogers ved Zoological Society of London.

Han har utarbeidet den nye rapporten i samarbeid med kollegaer fra New Zealand, USA, Canada og Australia. Den peker spesielt på havområder som ikke dekkes av nasjonale regelverk eller andre bindende regionale avtaler.

"Orange roughy i korallhabitat på den midt-Atlantiske ryggen."
"Orange roughy i korallhabitat på den midt-Atlantiske ryggen."

Litt over halvparten av verdens undervannsfjell finnes i slike “lovløse” områder, på det åpne hav utenfor de økonomiske sonene. De fleste av disse har fjelltopper som ligger på mindre enn 3 000 meters dyp. I dag fiskes det ned til 2 000 meter.

100 000 dyphavsfjell

Dyphavsfjell er definert som undersjøiske fjell som reiser seg bratt mer enn 1000 meter over havbunnen. Det finnes dyphavsfjell i alle hav. I Nord-Atlanteren er det påvist mer enn 810 slike fjell. Globalt sett kan det finnes opp mot 100 000 slike dyphavsfjell.

Undervannsfjellene har en rik fauna av bunndyr, med et stort innslag av endemiske arter (arter som kun finnes i disse områdene). Det finnes også mye koraller her. Siden høyfjellene under vann ofte er knyttet til vulkanske områder, er det dessuten mange hydrotermale varmekilder her.

"Bløtkorallen Anthomastus sp. i korallhabitat på den midt-Atlantiske ryggen."
"Bløtkorallen Anthomastus sp. i korallhabitat på den midt-Atlantiske ryggen."

Så langt er det foretatt få undersøkelser av livet som bor på og ved undervannsfjellene.

De undersøkelsene som er gjort, viser oss at det finnes mange ubeskrevne arter der nede. Problemstillingen kan sammenlignes med den som gjelder for de tropiske regnskogene, hvor mange arter forsvinner før vi får beskrevet dem.

Korallene er viktige

Koraller er vanlige på undrevannsfjell, og de er en viktig komponent for artsmangfoldet rundt, fordi de skaper og opprettholder habitater for andre organismer. Tråling på disse korallene skader derfor alle de tilknyttede artene.

Områdene som passer aller best for koraller finnes i Nord-Atlanteren, og i et bånd mellom 20°S og 60°S på den sørlige halvkule. Bunntråling foregår i områder utenfor nasjonale regelverk for rundt 20 forskjellige fiskearter, inkludert orange roughy, alfonsino, roundnose grenadier og Patagonian toothfish.

Fisk på dyphavsfjell produserer generelt få egg og vokser langsomt. Derfor er de sårbare for fiskerier og trenger lang tid på gjenoppbygging av bestandene. En fisk som orange roughy kan leve i 150 år eller mer.

Fisket foregår sør i Det indiske hav, i Sør-Atlanteren, Nord-Atlanteren og sør i Stillehavet. Det er veldig få båter som gjennomfører denne typen fiske i verden, kanskje så få som 200, og de står bare for 0,2 prosent av den totale fangsten på verdensbasis.

Bunntrålen blir slept over havbunnen og knuser alt som ligger der, slik at dimensjonen på skadene er helt ute av proporsjon med hvor mye som er å tjene på denne typen fangst.

Norske korallrev

I Norge har vi allerede hatt en stor diskusjon om bunntråling. Utenfor kysten vår har vi etter hvert oppdaget at det finnes en stor mengde korallrev. Norske korallrev finnes fra 40 meters dyp og ned til flere tusen meter.

Mangfoldet av forskjellige arter som lever på og ved korallene er stort. Korallrev kan gi skjul og mat til svært mange forskjellige skapninger. Mange typer fiskeyngel vokser opp i hulrom og sprekker som naturlig finnes på et korallrev. Forsvinner korallrevene, blir larver og egg lettere spist av rovfisk.

Da blir det også færre voksne fisker som kan bli sunn menneskemat. Undersøkelser som er gjort av Havforskningsinstituttet tyder på at fiskeutbyttet på og like ved korallrevene er mye bedre enn i områder langt unna.

Store skader

- Vi har vært ute på bunnkartlegging og sett skader i norske farvann i mange år. I rapporter har vi sagt at mellom en tredjedel og halvparten av de norske korallrevsområdene er påvirket av bunntråling i større eller mindre grad, sier Pål Buhl Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

- Vi har sett flere eksempler på totalt raserte korallrev. Skadene er tydelige med kraftige og dype spor, og til og med redskap som ligger igjen på bunnen. Rapporter fra fiskere er entydige, og satellittdata som viser fiskeriaktiviteten peker på det samme.

- Dette er bakgrunnen for at flere korallområder har blitt vernet i norske farvann. Norge ligger i forkant når det gjelder å verne sårbare områder på dypt vann, sier Buhl Mortensen.

Uten vern

Norske fiskerimyndigheter har vernet flere særlig verdifulle områder; Sularyggen, Iverryggen, Røstrevet, Tisler og Fjellknausene. Norge var et av de første landene i verden som vernet kaldtvannskoraller på denne måten.

Ute på det åpne hav, altså i havområdene utenfor nasjonalstatenes økonomiske soner, finnes det ingen slik beskyttelse. Verdifulle områder og ressurser er dermed i ferd med å gå tapt, både i vårt nærområde i Nordøstatlanteren, og i havområder rundt i hele verden.

Mortensen står selv bak en norsk rapport fra Havforskningsinstituttet, Vern av sårbare områder på det åpne hav, hvor det frarådes mot fiske med bunnredskaper på dyphavsfjellene.

- Ingen norske båter

- Det er ingen norske båter som driver med denne typen tråling i dag, sier Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.

- Helt i begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort forsøk med en fabrikktråler kalt Ramoen. De skulle prøve å få til den typen tråling, men det var fryktelig vanskelig og de fikk ikke de store resultatene. På slutten av 1990-tallet var det noen forsøk med linebåter, og ett forsøk med en tråler i 1998 i slike områder, sier Langedal.

Han forteller at det ikke finnes fjell av denne typen i norsk sone, men at det finnes en stor mengde havområder som ikke er dekket av noe reguleringsregime - for eksempel store områder i Atlanterhavet og Stillehavet.

Det er årsaken til at man nå prøver å regulere dette gjennom FN.

Lenker:

United Nations Environment Programme: Seamounts, Deep-Sea Corals and Fisheries
Zoological Society of London; Unique semount ecosystems destroyed by trawling
Mar-Eco: Coral habitats on the Mid-Atlantic Ridge
Mar-Eco: Should we eat the orange roughy?
Mar-Eco: Seamounts
Havforskningsinstituttet: Coral reefs in Norway
Bellona: Norske korallrev
Miljøverndepartementet: Kaldtvannskorallrev
Fiskeri- og kystdepartementet: Dyphavsfjellene i internasjonalt farvann - de nye regnskogene?
BBC: Case for trawl ban ‘overwhelming’