Småblank er vanligvis 15 til 20 centimeter lang og veier mellom 30 og 80 gram. De store brystfinnene til småblanken viser tydelig at dette er en superlaks som trives best i strie stryk. (Foto: Per Harald Olsen)
Livet blir for lett for ekstrem-laksen
Verdens minste laks liker å bo i stryk og fossefall. Derfor er den sårbar mot endringer. Kraftutbygging i Namsenvassdraget har tæret hardt på bestanden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Småblank er en type laks som oppholder seg i de strieste og mest ugjestmilde delene av elva.
Fisken, også kalt namsblank, er verdens minste laks og vandrer ikke ut i havet slik som sine slektninger. Den tilbringer istedet hele livet sitt i elva, nærmere bestemt i øvre del av Namsenvassdraget.
Sårbar for reguleringer
I årtusener har den levd akkurat her, og tilpasset seg et liv i de strieste delene av elva, ved stryk og fossefall. De uvanlig store brystfinnene gjør at den kan leve og trives i områder som ingen andre fisker kan oppholde seg i.
Småblanken trives imidlertid ikke i stille vann.
Fiskens tilpasning til mer ekstreme vannforhold, gjør at småblanken er spesielt sårbar for endringer i vannmengde og vannhastighet.
Dermed kan småblankens fremste konkurransefortrinn også vise seg å bli dens bane dersom favorittmiljøet forsvinner.
Omfattende kraftutbygging i vassdraget siden 1940-tallet har forandret småblankens leveområde. Det har ført til at robuste bestander er endret til små og isolerte delbestander som er sårbare for utryddelse.
– Bestanden har vært lite undersøkt sammenliknet med andre laksestammer. Men vi vet at det har vært en kraftig, målbar nedgang i bestanden de siste tiårene, sier Gunnbjørn Bremset, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ekstremsport
Gunnbjørn Bremset og kolleger ved NINA har i løpet av de siste årene brukt nye metoder for å kartlegge forekomsten av småblank i flere av sidevassdragene til Øvre Namsen.
Utstyrt med dykkerdrakt, maske og snorkel har forskerne fulgt strømmen for å telle fisk.
Mellingselva er det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva Namsen. Her kartlegges forekomsten av småblank og ørret. (Foto: Ine Cecilie Norum.)
De største forekomstene av småblank fant forskerne ikke uventet i de strømsterke delene av elva. I Mellingselva, det viktigste leveområdet for småblank ved siden av hovedelva, fant forskerne mest fisk på strekninger med fosser og stryk, med nakent berg og store steiner.
– Småblanken er langt mer ekstrem enn vi har trodd, sier Bremset.
I tillegg fant forskerne at småblanken finnes i større deler av de undersøkte sidevassdragene enn tidligere påvist.
Frøyningselva om sommeren. (Foto: NINA)
– Det er grunn til å anta at dette også gjelder i andre sidevassdrag vi ikke har undersøkt. Av bevaringshensyn er det viktig å få en bedre oversikt over samlet utbredelse og bestandsstatus for småblank i Namsenvassdraget, avslutter Bremset.
