Klimapluss for Norge

Klimaendringene kan gi Norge en gevinst på sju milliarder kroner i året. Mer skog, mer landbruksprodukter, mer vannkraft, flere turister og trolig mer fisk gjør at regnestykket går i pluss.

Publisert
Våtere klima får økonomiske konsekvenser for Norge. (Foto: Shutterstock)
Våtere klima får økonomiske konsekvenser for Norge. (Foto: Shutterstock)

I forskningsprosjektet Aggregation of Local Impacts Assessments to the National Scale (Alianse), utført ved Cicero Senter for klimaforskning, har forskere for første gang laget en samlet vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene for Norge.

Hva klimaendringene i Norge vil bli er basert på rapporten «Klima i Norge 2100» som kom i 2009. Gjennomsnittstemperaturen her i landet vil stige med +3 °C og nedbøren vil øke med 25 prosent.

Temperaturen vil stige mest i Nord-Norge og nedbøren vil øke mest der det regner mye fra før.

Anslagene for de økonomiske virkningene av klimaendringene er basert på flere ulike tidligere studier av virkningene for jordbruk, skogbruk, fiske, kraftproduksjon og turisme.

Ekstremhendelser

Når en snakker om fremtidige konsekvenser av klimaendringer, er det ofte ekstremhendelser en er opptatt av. I Norge antas det at mer nedbør vil føre til mer flom og flere skred. Det finnes ingen klare indikasjoner på at klimaendringer vil øke frekvensen av stormer.

Selv om flom og skred kan gi store skader lokalt, er kostnadene i nasjonal sammenheng helt marginale.

Øker skadene med 50 prosent i år 2100 blir det likevel fortsatt knapt synlig om forskerne putter tallene inn i en figur som viser de samlede økonomiske virkningene av klimaendringer.

Ekstremhendelser knyttet til klimaendringer vil få svært små konsekvenser for norsk økonomi.

Jordbruk og skog

Mest sikre er forskerne på de økonomiske virkningene av klimaendringene for jordbruk, skogbruk, elektrisitetsproduksjon og energietterspørsel. For alle disse sektorene er virkningene av klimaendringene i utgangspunktet positive.

Skogen vil vokse mest i Øst-Norge og Midt-Norge. Kraftproduksjonen øker mest i Vest-Norge.

Over hele landet – og mest i Nord-Norge hvor gjennomsnittstemperaturen kan øke med hele 4 grader – vil høyere temperatur redusere oppvarmingsbehovet og dermed redusere energietterspørselen.

Fiske og turisme

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Størst utslag kan klimaendringene gi for fiske og turisme. Men her er forskerne også mest usikre.

Økt havtemperatur kan gi mer fisk i Nord-Norge og mindre fisk i Vest- og Midt-Norge. Men hva temperaturstigningen i havet kan bli og hvordan sammenhengen er mellom økt temperatur og mengden fisk, vet forskerne fortsatt relativt lite om.

De vet også lite om hvordan fiskebestandene vil bevege seg dersom havet varmes opp.

Turisme er den enkeltsektoren som kan gi størst utslag i Norges klimaregnskap. Men her er det vanskelig for forskerne å si noe sikkert, blant annet fordi vi vet for lite om hva turisme betyr for norsk økonomi i dag.

Forskerne har sammenliknet summen av kostnader ved de direkte virkningene i norske næringer med virkningene for Norge dersom samfunnet tilpasser seg klimaendringene. Da blir virkningene langt mindre, og fortsatt positive.

Et land i verden

Virkningene av klimaendringene for Norge avhenger i betydelig grad av hva som skjer i resten av verden.

I resten av verden vil klimaendringene få mer negative økonomiske konsekvenser. Bringer forskerne dette inn i klimaregnestykket, blir den totale økonomiske virkningen av klimaendringene for Norge svakt negativ.

Dersom man holder virkningene i resten av verden utenfor regnestykket, blir konsekvensen av klimaendringene positiv for alle landsdeler, mest for Nord-Norge og Øst-Norge.

Bringer forskerne resten av verden inn i regnestykket, er det kun Nord-Norge som ender på plussiden.

Kunnskapsstatus

Mer vannkraft og mer turisme i Norge er sannsynlige resultater av klimaoppvarming. Foto: Shutterstock
Mer vannkraft og mer turisme i Norge er sannsynlige resultater av klimaoppvarming. Foto: Shutterstock

– Tanken bak Alianse var å samle mest mulig av det vi vet i ett forskningsprosjekt, forteller Asbjørn Aaheim. Han har vært prosjektleder og jobber til daglig som forskningsleder ved Cicero.

– Prosjektet har ikke bare gitt oss en ide om de samfunnsøkonomiske virkningene av klimaendringer for hele Norge. Dette har også vært en mulighet til å vurdere kunnskapsstatus på området. Vi har også fått anledning til å drive betydelig metodeutvikling på området, forteller Aaheim.

– Samtidig er det viktig å understreke at metoden vi har brukt i dette prosjektet fortsatt er usikker, og at resultatene derfor blir usikre. Anslagene våre bør tolkes med stor forsiktighet, advarer Aaheim.

– Vi ble overasket over hvor god sammenheng det er mellom studier gjort i utlandet og studier gjort i Norge. Både vi og våre europeiske kolleger fant også ganske enkle sammenhenger mellom endringer i klima og økonomiske virkninger.

– Begge deler lover godt for videre forskning på området, sier Aaheim.

Verdien av skiføre

Fordi virkningene av klimaendringer dreier seg om mer enn penger, vil forskerne i prosjektet nå også forsøke å finne ut hva som for eksempel er verdien av å kunne på ski i Nordmarka om vinteren.

Selv om det byr på utfordringer for samfunnsøkonomer å si noe om verdien av skiføre om vinteren, vil de gjerne finne svaret. Forskerne har prøvd å få til dette ved å spørre folk som går på ski hvor mye de er villige til å betale for godet.

De foreløpige resultatene av denne delen av prosjektet tyder på at velferdstapet ved klimaendringer kan bli betydelig.

Lenke:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)