Feltfoto av et vassdrag restaurert i 1987. (Foto: Eliza Maher Hasselquist)
Feltfoto av et vassdrag restaurert i 1987. (Foto: Eliza Maher Hasselquist)

Det tar lang tid å reparere en elv

Å føre elver tilbake til naturlig tilstand etter menneskelige inngrep er ikke gjort over natta. Det tar minst 25 år før planter gjenerobrer elvebreddene.

Publisert

Elver har vært viktige transportårer gjennom tidene, men ofte har mennesker gitt naturen en ekstra hånd. Elveleier har blitt demmet opp, videt ut, rettet opp og gravd ut.

Særlig da tømmerfløtingen tok til ble det fart på sakene. Steinblokker ble sprengt vekk fra hovedløpet og dammer ble bygd for å sørge for nok vann.

På andre steder har elver blitt lagt kanaler eller rør.

Viktig for elvemiljøet

Langs Vindelälven i Nord-Sverige begynte de alt på 80-tallet å restaurere fløtevassdragene tilbake til deres opprinnelige tilstand. Målet var å få opp fiskebestanden. Eliza Maher Hasselquist ved Umeå universitet har undersøkt hvor lang tid det tar før den opprinnelige vegetasjonen gjenerobrer elvebreddene.

Planter og busker utgjør en viktig del av elvemiljøet for å filtrere vann, skape skygge og ta opp karbon.

Det har også tidligere blitt forsket på restaurerte elver og økologisk responstid, men studiene har ikke pågått lenge nok til å gi et godt nok bilde av det som skjer.

De få restaureringselvene som har blitt sjekket opp i etterkant, ble bare fulgt over en snau femårsperiode – som er altfor kort tid til å studere gjenveksten, ifølge både Hasselquist og andre forskere som jobber med samme tema.

- Vi er for utålmodige. Det tok tusenvis av år å utvikle disse økosystemene. Vi kan ikke forvente at det bare tar fem år før elvene er tilbake til sin opprinnelige tilstand.

Analyserte planter langs 13 elver

For å dekke et større tidsspenn valgte Hasselquist og kollegene hennes 13 elver som ble restaurert for mellom fem og 25 år siden. Der undersøkte de 60 meter med strandsone langs hvert vassdrag, og vurderte ulike stadier av gjengroing. 

Det viste seg at det tok minst 25 år å få tilbake den opprinnelige artsrikdommen.

– Vi oppdaget at tid, sammen med graden av skråning langs elvebredden og hvor vid buffersonen var – for eksempel til hogstaktivitet – forårsaket det meste av variasjonene i artsrikdom, skriver Hasselquist.

Som kontrollgruppe brukte forskerne fem urestaurerte vassdrag som ble lagt i kanal over 50 år siden.

Eliza Maher Hasselquist er forsker ved Umeå universitet. (Foto: Eliza Maher Hasselquist)
Eliza Maher Hasselquist er forsker ved Umeå universitet. (Foto: Eliza Maher Hasselquist)

Mykere elvebredder

– I lys av disse funnene bør tidsrammen for å få tilbake ønsket artsrikdom utvides til 25 år eller mer, konkluderer hun.

I tillegg anbefaler forskerne at restaureringsprosjekter gjør den skrånende elvebredden så jevn og «myk» som mulig i landskapet, og at buffersonen langs elvebredden gjøres bredere for å lette frøsettingen.

Og om man ikke vil vente på at naturen går sin gang, kan man få til kjappere gjenvoksing ved å så frø av naturlig forekommende strandplanter og buskvekster.

Referanse:

Eliza Maher Hasselquist m.fl: Time for recovery of riparian plants in restored northern Swedish streams: a chronosequence study, Ecological Applications, juli 2015. Sammendrag