I over ti år har forskere fra Uni Miljø i Bergen iført seg dykkerdrakt og svømt blant ørret og laks. Livet i elvene fra gyting, yngel og smolt til vandring ut i havet og hjemkomst er studert og analysert.

Nå er kunnskapen de har samlet inn, omsatt i praktiske tiltak.

Ett av tiltakene som har gitt positivt resultat for laks og ørret, er tilrettelegging av gyteområder ved å tilføre grus. Kraftutbygging har mange steder ødelagt gyteplasser, blant annet ved at vannhastighet og vanndybde er endret.

Noen steder er grus vasket vekk som følge av flom, andre steder har stillestående vann som følge av oppdemming og vannterskler, ført til sedimentering og begroing.

I Aurlandselva i Sogn og Fjordane viste registreringer at bare om lag 0,1 prosent av elvearealet var egnet for gyting. Hjelpen kom i et pilotforsøk i år, da grus ble tilført på steder der forskerne hadde funnet at forholdene kan legges til rette for gyting.

I høst kunne de ved hjelp av videoovervåking registrere at fisk strømmet til de nye gyteområdene. Også flere andre regulerte vassdrag har fått gytegrus.

– Konklusjonen er at tillaging av nye gyteplasser virker etter hensikten. Metoden har et stort potensial for å styrke rekruttering til fiskebestander i vassdrag hvor gyteområder er gått tapt, sier forskningsleder Bjørn Barlaup ved Uni Miljø.

«Discolys» skremmer smolten

Blinkende strobelys lokker folk ut på dansegulvet, men i Mandalselva er strobelys brukt til å skremme smolt fra å svømme inn i inntaket til turbinene i Laudal kraftverk.

Foran inngangen til kraftverkets vanntunnel ble det montert en lense med «skjørt», og på hver side var det pulserende lyssignaler som sto på i perioder.

Resultatet av tiltaket ble målt ved å merke smolt med radiosendere og telle hvor mange av dem som svømte trygt gjennom minstevannsføringsløpet, med og uten strobelys.

Målingen viste at lyssignalene hadde god effekt om natten, ved at flere smolt da valgte minstevannsføringsløpet.

Eksperimentell laksetrapp

I Nidelva i Aust-Agder samarbeider forskere med kraftselskap og grunneiere om flere tiltak som skal få laksen tilbake til den tidligere fiskerike elva. Blant annet bygges Norges første eksperimentelle laksetrapp ved Bøylefoss kraftverk.

Dette er en kulptrapp i stål som ble montert i fjor. Ulike åpninger er testet med sikte på å få flest mulig laks til å bruke trappen. Den er innrettet slik at forskerne kan heise opp fisk som går i trappen, og registrere dem.

Videre er gyteområder i Nidelva kartlagt, og grus er tilført for å skape bedre gytegroper. Fjerning av vannterskler har hevet eggoverlevelsen fra under 70 til over 90 prosent.

– Området er nå på vei inn i skikkelig produksjon igjen, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA, Norsk institutt for naturforskning.

– Antallet smolt i Nidelva er nå anslått til mellom 20 000 og 30 000, og det kan gi fangster på opp mot to tonn, men potensialet er stort, sier Forseth.

Var skeptisk

I forskningsprosjektet samarbeider lakseforskere, hydrologer, kraftbransjen og forvaltning om å finne de gode løsningene for laks og kraftproduksjon i vassdrag.

Spesialrådgiver Svein Haugland i Agder Energi Produksjon innrømte at han i starten var skeptisk til mottoet mer laks og mer kraft. Selv trodde han det var mest realistisk å regne med mer laks og ikke så mye mindre kraft, men skepsisen har avtatt.

– For å få gode svar, trenger man gode spørsmål, og det syns jeg at vi har fått både i Mandalselva og i Nidelva. Gjennom å slippe vann annerledes, har vi fått noen erfaringer vi kan bruke, sier Haugland.

Økt vintervannføring

Bjoreio i Hordaland er tidligere tilført gytegrus, men lav vannføring om vinteren har ført til at mange gytegroper er blitt tørrlagte. De siste årene har Statkraft flyttet vann fra sommer til vinter for å øke eggoverlevelsen.

Vannføringen om vinteren er økt med 0,5 kubikkmeter per sekund og redusert tilsvarende om sommeren.

Statkraft har nylig tatt modellen i bruk, og prøvd ut to ulike måter å øke vannutslippet om vinteren på. Den ene varianten er å styre utslippet slik at vannstanden alltid holdes over en nedre grense, mens den andre varianten er å kjøre et fast vannutslipp basert på beregnet utslipp.

– For Statkraft er det siste alternativet enklest, opplyser miljørådgiver Rolf Yngvar Jenssen i Statkraft.