En notis fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Utøya i Tyrifjorden. (Foto: Espen Bratlie / Samfoto)
Vil lære mer fra Utøyaoverlevende
I høst gjennomfører NKVTS den fjerde intervjurunden i studien av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og deres foreldre.
– Nå er åtte år gått siden terrorangrepet 22. juli 2011, og for de fleste av oss er hendelsene kommet litt på avstand. For mange av de berørte setter derimot angrepet fortsatt setter preg på hverdagen, og mange sliter med fysiske og psykiske ettervirkninger av terrorangrepet, sier Grete Dyb, forsker hos NKVTS og prosjektleder for studien av de overlevende fra Utøya.
NKVTS ønsker særlig å komme i kontakt med overlevende og foreldre som ikke tidligere har deltatt i studien, men som har et ønske om å være med i siste runde av undersøkelsen. Forskerne vil nå lære mer om langtidsvirkninger av å være utsatt for terror.
– Tidlige reaksjoner og helseplager kan føre til kroniske problemer som påvirker arbeid og utdanning for unge mennesker. Vi vet også at mangel på oppfølging over tid etter slike hendelser kan bidra til kroniske plager, sier Dyb.
Forskerne inviterer blant annet til en måling av aktivitet og søvn. Mange kan slite med å sove godt og å få nok vanlig aktivitet gjennom dagen i etterkant av en traumatisk hendelse, ifølge Dyb.
Utøyastudien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har siden 2011 fulgt opp de som var på Utøya 22. juli, og deres foreldre. Det har vært tre runder med datainnsamlinger hvor de berørte er blitt intervjuet om deres opplevelser og hvordan de har hatt det etterpå. Ved første datainnsamling fire måneder etter hendelsen, rapporterte nesten halvparten av de som hadde vært på Utøya symptomer tilsvarende posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Tre år etter hadde antallet gått ned til å gjelde omkring 1 av 6.
Les mer om Utøyastudien på nettsidene til NKVTS
