Kvinnene med svangerskapsforgiftning har stive blodkar under svangerskapet, seks måneder senere og også ved kontroll etter tre år. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi rammer 3–8 prosent av gravide kvinner
Oppstår etter uke 20 i graviditeten
Kjennetegnes ved høyt blodtrykk og eggehvitestoffer i urinen
Kan potensielt være alvorlig for mor og barn og må behandles
Disponerende faktorer for utvikling av svangerskapsforgiftning er blant annet for høyt blodtrykk, førstegangsgraviditet, diabetes, overvekt og kronisk nyresykdom.
Man vet at sviktende morkakefunksjon spiller inn på symptomene, men man vet ikke hva som er direkte årsak til svikten.
(Kilde: Norsk helseinformatikk og Mette-Elise Estensen)
Svangerskap er livets stresstest på hjertet. I 3–8 prosent av svangerskap oppstår svangerskapsforgiftning.
Da får kvinnene høyt blodtrykk og eggehvitestoffer i urinen, og sykdommen kan føre til alvorlige konsekvenser for mor og barn.
Tidligere har det høye blodtrykket som kommer ved svangerskapsforgiftning, vært knyttet til svangerskapet. Nyere forskning tyder på at dette ikke er riktig.
For få år siden begynte det å komme forskning som antyder at kvinner som har svangerskapsforgiftning, får økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom senere i livet.
Mette-Elise Estensens forskning og doktorgrad går i samme spor.
– Man har hele tiden tenkt at det var stoffer frigjort fra livmoren som ga det høye blodtrykket. Det er kanskje en liten del av det, men våre funn og nyere forskning tyder på at svangerskapsforgiftning er en del av et større sykdomsforløp, sier Estensen.
Høyt blodtrykk tre år etter svangerskap
Estensen har først sett på hva som skjer med hjertet og de store karene under svangerskap. Kvinner med normale svangerskap og kvinner med svangerskapsforgiftning ble fulgt opp under graviditeten og seks måneder etter fødsel.
Hos begge grupper ble hjertets pumpefunksjon redusert noe, for så å normaliseres etter forløsning. Men kvinnene med svangerskapsforgiftning hadde stive blodkar under svangerskapet, seks måneder senere, og ved kontroll etter tre år.
– Stive blodkar gir høyere blodtrykk fordi de ikke er så ettergivelige som normale kar. De er for eksempel vanlig ved åreforkalkninger. Dette kan være en forklaring på at det høye blodtrykket vedvarer hos dem som har gjennomgått svangerskapsforgiftning, forklarer Estensen.
Må følges opp og behandles
For kvinnene som var til kontroll hos Estensen etter fødsel, var det vedvarende høye blodtrykket påfallende.
Etter tre og et halvt år hadde 70 prosent så høyt blodtrykk at de etter vanlige definisjoner burde behandles – noe de ikke ble.
– I dag følges ikke disse kvinnene opp utover vanlig rutinemessig seksukers kontroll etter fødsel. Det bør være bedre kontrollrutiner for disse kvinnene, oppfordrer Estensen.
Hun påpeker at man i en del land nå betrakter svangerskapsforgiftning som en risikofaktor for hjerte-karsykdom på lik linje med røyking, overvekt og diabetes. I USA har de laget retningslinjer for kvinner som utvikler svangerskapsforgiftning.
Viktig at kvinner er informert
At svangerskapsforgiftning ikke bør ses på som en isolert hendelse i svangerskapet, blir også stadig mer relevant i vår tid. Stadig flere er overvektige og får diabetes, faktorer som man vet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.
Annonse
Vi lever lengre og overlever hjerte-karsykdom oftere enn før, men det er en større middelaldrende gruppe med økt forekomst av hjerte-karsykdom.
Mette-Elise Estensen oppfordrer kvinner som har gjennomgått forgiftning til å minimere andre risikofaktorer for senere hjerte-karsykdom. (Foto: Kristina T. Storeng)
– Det er viktig at kvinner selv også er klar over at svangerskapsforgiftning ikke bare er en isolert hendelse i svangerskapet, slik at man kan gjøre sitt for å redusere sjansene for hjerte-karsykdom senere i livet.
– Har man hatt svangerskapsforgiftning, er det for eksempel desto viktigere at man ikke røyker eller blir overvektig, mener Estensen.
Ubesvarte spørsmål
Det er et stort spørsmål som foreløpig er ubesvart: Er det svangerskapsforgiftningen som trigger senere hjerte-karsykdom, eller har kvinnene allerede forandringer før de blir gravide?
– Dette må forskes videre på, avslutter Estensen.
Sammen med kolleger skal hun i første omgang gjøre opp blodprøvematerialet for alle de 150 gravide som har vært til kontroll de siste fire årene. Her skal de se om de finner en markør som har sammenheng med funnene av stive kar.
Bakgrunn:
Mette-Elise Estensen disputerte nylig med avhandlingen ”Left ventricular function and systemic arterial properties in normal and preeclamptic pregnancy” ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet.
