- Den kan dra til steder der andre roboter ikke kommer fram, sier Matthew Robinson.

I en nyhetsartikkel fra NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL), presenteres en robot som har vært under arbeid siden 2019. Matthew Robinson er leder for prosjektet.

Roboten ligner på en slange og er designet for å kunne ta seg fram i vanskelig terreng.

Tanken har vært å lage en robot som kan se etter tegn på liv på Saturns ismåne Enceladus.

Hav under isen?

På Enceladus er det geysirer på overflaten som spruter ut is og partikler. Forskere tror at månen kan skjule et hav under isen. Her kan det være muligheter for liv, tror ekspertene.

Inspirasjonen for slangeroboten er at den skal kunne komme ned igjennom smale ventiler som gir opphav til geysirene på overflaten av Enceladus.

Ved å designe en robot som kan ta seg ned gjennom åpninger i isen, kan det bli mulig å undersøke hva som finnes i dypet. Er det virkelig et skjult hav under isen og finnes det liv der?

Et slikt konkret oppdrag er ikke planlagt for roboten enda. Den er fortsatt under utvikling.

Kan også brukes i andre landskap

Designet gir også muligheter for ta seg frem i annet utfordrende terreng, der andre roboter får problemer. Enten en vil bruke den på månen, jorden eller i andre verdener, skriver JPL.

Roboten kan for eksempel undersøke lavatuneller, ganger i isbreer, bratte kratre eller bølgende sand og is. Den skal også kunne bevege seg i vann.

- Når du skal til steder hvor du ikke vet hva du vil finne, vil du sende en allsidig, risikobevisst robot som er forberedt på usikkerhet – og som kan ta avgjørelser på egen hånd, sier Robinson.

Selvgående

Roboten går under navnet EELS som står for Exobiology Extant Life Surveyor.

Den er designet for å bevege seg autonomt, den må altså ikke styres av mennesker.

På grunn av forsinkelse i kommunikasjonen mellom jorden og fjerne måner må roboten selv kunne gjøre valg om hvordan den best kan ta seg fram i vanskelig terreng.

- Se for deg en bil som kjører autonomt, men det er ingen stoppskilt, ingen trafikksignaler, ikke engang noen veier. Roboten må finne ut hva veien er og prøve å følge den, sier Rohan Thakker, som deltar i prosjektet, i en pressemelding.

Fire meter lang

Forskere veksler mellom å gjøre tester og videreutvikle roboten.

Den har fått prøve seg i forskjellige landskap: blant annet i et skianlegg, på en innendørs skøytebane og i en imitasjon av et Mars-landskap.

EELS er fire meter lang og veier 100 kilo. Den består av ti segmenter med skrugjenger som roterer. Det sørger for fremdrift og grep.

Forskerne har testet ut flere typer gjenger for å se hva som fungerer best i ulike terreng.

Roboten er foreløpig utstyrt med kameraer og lidar. Lidar kan brukes til å kartlegge terreng ved hjelp av laser.

Med utstyret kan roboten lage 3D kart av miljøet, noe som hjelper den med å finne tryggeste rute.

Lærer å bevege seg på ulike måter

Teamet jobber med å gi roboten et repertoar av måter den kan bevege seg på når den står overfor utfordringer.

Etter hvert kan det bli aktuelt å utstyre den med flere instrumenter ettersom hva den skal brukes til.

- Vårt fokus så langt har vært på autonom kapasitet og mobilitet, men til slutt vil vi se på hvilke vitenskapelige instrumenter vi kan integrere med EELS, sier Robinson.

Slangeroboter som hjelpere

EELS er ikke den eneste slangeaktige roboten som finnes.

Den første slangeroboten ble utviklet i 1972, ifølge en artikkel skrevet av Kristin Y. Pettersen ved NTNU.

En norsk slangerobot som har blitt kalt «verdens mest avanserte», er utviklet blant annet basert på Pettersen sin forskning. Eelume er laget for å gjøre oppgaver i havet og hadde en rolle i katastrofefilmen «Nordsjøen» fra 2021.

Ved Robotnor i Trondheim er det laget en brannslange-robot som selv kryper inn til der det brenner.

les også

Disse planetene kan være lagd av vann

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.