Saturns måne Enceladus. Hva er det gjemmer seg under isen?
Saturns måne Enceladus. Hva er det gjemmer seg under isen?

Hvor stor er sjansen for at det er liv på Saturns måne Enceladus?

Den lille ismånen er en av de mest interessante stedene i solsystemet utenfor jorden. – Vi burde absolutt sende en romsonde dit, sier planetforsker Stephanie Werner til forskning.no. Men kan en datamodell gi svaret på spørsmålet?

En av de mest gjenkjennelige planetene i solsystemet er Saturn. Den er omkranset av et digert ringsystem som strekker seg hundretusenvis av kilometer ut i rommet rundt den digre planeten.

Saturn har også mange måner som går i bane rundt gasskjempen, som er en av de største planetene i solsystemet. Saturn har over 80 måner.

Men en av disse månene har vist seg å være et av de potensielt mest interessante stedene i solsytstemet. Enceladus er mye mindre enn vår egen måne, og den er dekket av ny, hvit is.

Og denne månen er en viktig kandidat i jakten på liv utenfor jorden i vårt eget solsystem.

Dette er Saturns ringer, sett av Cassini fra flere millioner kilometer unna. Solen er rett bak Saturn, så ringene lyses opp av sollyset.
Dette er Saturns ringer, sett av Cassini fra flere millioner kilometer unna. Solen er rett bak Saturn, så ringene lyses opp av sollyset.

Ringer rundt Saturn

Månen ligger i en av ringene rundt Saturn, den som kalles E-ringen. Og Enceladus har laget denne ringen helt på egenhånd. Det strømmer ispartikler ut fra fontener i isen på Enceladus, som blir til et bånd rundt kjempeplaneten.

Disse fontenene gir et hint om hva som kan skjule seg under isen, nemlig et flytende hav. Gravitasjonskreftene fra Saturn og de andre månene strekker og tøyer på den lille månen, og det kan skape vulkansk aktivitet på innsiden.

Dermed kan det være varmt nok til at det eksisterer et flytende hav.

Her kan du se et utdrag fra E-ringen, med Enceladus som en liten prikk i ringen.
Her kan du se et utdrag fra E-ringen, med Enceladus som en liten prikk i ringen.

Stephanie Werner er planetforsker ved Universitetet i Oslo. Hun sier til forskning.no at mange av ingredienser er på plass for at det skal være et flytende hav under isen, selv om det ikke er endelig bevist enda.

Dette er en av de mest lovende stedene for at liv slik vi kjenner det, kan eksistere i solsystemet. Mye av kunnskapen kommer fra romsonden Cassini-Huygens. Sonden utforsket Saturn og flere måner mellom 2004 og 2017, før den ble styrt ned i Saturns atmosfære med vilje og brant opp.

Gjennom Enceladus-fontener

Cassini reiste gjennom og målte en av fontenene som kom ut av Enceladus. Der fant den dihydrogen, karbondioksid og metan - alle tegn på mulige undersjøiske vulkaner i et hav under isen, ifølge en forskningsartikkel i Science fra 2017.

Et nærbilde av geysirene som kommer ut av Enceladus, sett av Cassini. Større utsnitt til høyre.
Et nærbilde av geysirene som kommer ut av Enceladus, sett av Cassini. Større utsnitt til høyre.

Dette kan bety at det er varmere nede i havet, og at forholdene kan ligge til rette for at det kan finnes liv på havbunnen - slik som det gjør rundt vulkanske kanaler på havbunnen på jorden. Her er det mikroorganismer som skiller ut metan, og som får energien sin fra den varme havbunnen istedenfor sollyset.

Men alt dette er spekulasjoner om Enceladus.

Mulig liv?

Nylig har flere internasjonale medier slått opp overskrifter om metan i fontenene som kommer ut av Enceladus, som for eksempel nettstedet Space.com. Dette er altså basert på målingene fra romsonden Cassini, som ble gjort for flere år siden.

De beskriver metanen som mulig tegn på utenomjordisk liv, basert på en ny studie i tidsskriftet Nature Astronomy. I studien beskrives en stor datamodell som prøver å forklare målingene som Cassini gjorde, og hva slags forhold som skaper de stoffene som ble målt.

– Det er en svært kompleks modell, sier Stephanie Werner til forskning.no. Hun har sett gjennom forskningen, men har ikke selv deltatt.

Ifølge datamodellen kommer det for mye metan ut av Enceladus. Dette kan forklares med ukjente, geologiske prosesser, men mikroorganismer som lager metan er også en mulig årsak.

Hvis antagelsene som forskerne har puttet inn i modellen stemmer, betyr det at liv under isen på Enceladus er en mulig forklaring på målingene. En annen mulighet er at forholdene ikke ligger til rette for liv, men at det er vulkansk aktivitet som ligner på det som finnes på jorden.

Dette er altså basert på hva forskerne vet om Enceladus, og mange antagelser om hvordan det ser ut under isen og inne i månen.

Slik kan innsiden av Enceladus se ut, hvis det er vulkansk aktivitet på havbunnen.
Slik kan innsiden av Enceladus se ut, hvis det er vulkansk aktivitet på havbunnen.

– Så mye vi ikke vet

Men det er svært mye vi ikke vet om Enceladus enda, understreker Stephanie Werner. Derfor mener hun at denne datamodellen egentlig ikke forteller oss så mye akkurat nå.

Hun peker på at en slik datamodell gir resultater basert på de målingene og parameterne som puttes inn i modellen. Da må det gjøres mange antagelser, siden mye er ukjent om Enceladus.

– Vi vet få detaljer om innsiden. Hvor radioaktiv er den, hvor tykt er laget med vann under isen, hva de faktiske geofysiske prosessene som skjer under isen er, sier hun.

Selv om det finnes begrenset kunnskap om Enceladus nå, vil det komme flere og bedre målinger i løpet av de neste tiårene. Werner mener forskerne setter seg i en god posisjon for å bruke de nye målingene når de kommer, og modellen kan forbedres.

Nytt teleskop i rommet

En av de første mulighetene til å hente inn ny kunnskap om Enceladus kommer med James Webb-teleskopet, som etter planen skal skytes opp i november 2021. Dette teleskopet gjør det mulig å gjøre svært presise målinger av stoffene som for eksempel kommer fra Enceladus, ved hjelp av spektroskopi.

Det er ikke bestemt noe oppdrag for å dra til Enceladus, men det er flere forslag på bordet. Uansett vil det ta flere tiår før ubemannede sonder kan begynne å sende målinger fra Enceladus.

– Vi burde absolutt sende en romsonde dit, sier Werner til forskning.no.

Werner mener de sannsynligvis må gjennom islaget for å virkelig få svar på hva som skjuler seg under der, men dette er et svært komplisert ingeniørprosjekt. Hvis det noen gang skjer, vil det være svært lenge til.

Referanse:

Régis Ferrière mfl: Bayesian analysis of Enceladus’s plume data to assess methanogenesis. Nature astronomy, juli 2021. DOI: 10.1038/s41550-021-01372-6. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS