Kvinnelig aksjeboom

Aksjeprisene tyder på at innføringen av kjønnskvotering i norske styrerom har hatt en positiv effekt på Oslo Børs, selv om det er stor variasjon mellom ulike typer selskap.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

I 2005 var det i gjennomsnitt bare 15,5 prosent kvinner i styrene som omfattes av kvoteringen, og hele 80 prosent av selskapene oppfylte ikke de nye kravene om å ha minst 40 prosent kvinner i styret.  Men dette skulle endre seg raskt.

I 2008, da fristen for oppfyllelse av kvotekravet var ute, var så godt som alle selskaper innenfor hva som er tillatt, og gjennomsnittlig kvinneandelen i styrene var nå oppe i 40,7 prosent.

Fra myndighetens side, som hadde likestilling, og ikke verdiskapning, i tankene da de utformet lovverket, var dette en stor suksess. Men hva synets investorene om at kvinnene tok opp mer plass rundt styrebordet?

– Vi ser at i gjennomsnitt hadde kvoteringen en positiv effekt på aksjeprisene til selskapene som omfattes av regelen, men bryter vi ned tallene ser vi at visse typer selskaper også fikk føle en negativ effekt av økt kvinneandel i styrene, sier Knut Nygaard.

Han startet forskningsprosjeket på kjønnskvotering i norske styrer under sin doktoravhandling ved Norges Handelshøyskole (NHH), og jobber nå som førsteamanuensis ved Handeshøyskolen BI

Et naturlig eksperiment

Nygaard har analysert hvordan aksjemarkedet reagerte i dagene rundt innføringen av kvoten, altså 9. desember 2005.

– Aksjemarkedet er vidunderlig i den forstand at det reagerer nesten umiddelbart på relevant informasjon. Når investorene fra 9. desember måtte ta hensyn til kvoteringen, priset de umiddelbart dette inn i sine vurderinger av selskapene, og på den måten kan man se hva slags forventninger markedet hadde til å få flere kvinner inn i styrene.

– Men markedet var vel klar over at denne lovendringen kom en god stund før denne datoen. blir det ikke da feil å se på aksjeprisene bare rundt denne ene dagen?

– Markedet var selvfølgelig klar over dette i god tid før endringen i lovverket trådte i kraft, men man hadde ingen forventing om at sanksjonene for å bryte kvotekravet skulle bli så strenge, derfor var det først 9. desember 2005 at markedet tok kvoteringen på alvor, svarer Nygaard.

Han sikter til at kun en uke før lovendringen gikk statsminister Jens Stoltenberg offentlig ut og sa at sanksjonene for å bryte 40 prosent-regelen ville være bøter. Dagen da regelen ble tatt i bruk viste det seg at straffen for regelbrudd i stedet ville være tvangsoppløsning av selskapet.

– Man får ikke sterkere incentiver enn dette til å følge kvoteringsregelen. Før 9. desember 2005 var det mest snakk om kvotering, mens da loven kom i effekt med langt kraftigere sanksjoner enn forventet, måtte markedet reagere.

– Sånn sett er dette som et naturlig eksperiment, slik man ser i naturvitenskapen. Med umiddelbar virkning endres en faktor, noe som gir meg som forsker muligheten til å sammenlikne før og etter, utdyper Nygaard.

Eksterne kvinner

Norske individuelle investorer roer ned svingningene i aksjeavkastning på Oslo Børs. (Foto: Stein Henningsen)
Norske individuelle investorer roer ned svingningene i aksjeavkastning på Oslo Børs. (Foto: Stein Henningsen)

Sett under ett hadde markedet en god innstilling til å få flere kvinner med i styrene, noe endringene i aksjeprisene gjenspeilte.

Avkastningsmål basert på regnskapstall i årene etter kvoteringen ble implementert viser de samme trekkene, og bekrefter dermed aksjemarkedets reaksjon.

– Hva er det som er så bra med å ha kvinner i styret?

– Jeg tror det har lite å gjøre med at de er kvinner, men heller noe med at de kommer utenifra, mener forskeren.

Resultatene fra Nygaards forskning viser at selskaper der regnskapsinformasjonen har høy kvalitet, og det er lett å få innsikt i selskapets operasjoner, tjente på å få flere kvinner inn i styret, mens selskaper der informasjonen er mer utilgjengelig ikke fikk den samme positive effekten på aksjeprisene.

– Man går fra en tilstand der det er få kvinner til mange. Et sted må man få disse kvinnene fra, og vi ser at økt kvinneandel er sammenfallende med flere eksterne styremedlemmer.

– Derfor er det også slik at selskaper der det er lett for de nye eksterne styremedlemmene å sette seg inn i driften, opplever gunstigere aksjeutvikling enn selskaper som er mer lukket. Her vil det være lettere for eksterne å bli informerte, og dermed effektive styremedlemmer, forklarer Nygaard.

Nygaards forskningsresultat tyder dermed på at styresammensetningen før 2005 ikke var optimal, og at 40 prosent-reglen har ført styresammensetningen i en gunstig retning for selskapene.

– Man tenker jo gjerne at selskaper velger sine styrer ut i fra hva som er best for selskapet. Men slik er det nødvendigvis ikke. Ofte kan administrasjonen fortrekke visse styremedlemmer fremfor andre for å unngå å bli overvåket og for å drifte selskapet slik de selv vil.

– Dette er et klassisk prinsipal-agent-problem, der ledelsen og eiere i et selskap har motstridene interesser, sier Nygaard.

Med kvotering har ikke administrasjonen like stor makt til å påvirke hvem som skal sitte i styret, og man får flere uavhengige styremedlemmer som kan sørge for at ledelsen arbeider for selskapets best, ikke for egen vinning.

– Det er altså ikke at det er flere kvinner som bidrar positivt, men det at det er flere eksterne som får plass i styrene, oppsummerer Nygaard.

Andre følger etter

Knut Nygaard.
Knut Nygaard.

Norge var et foregangsland da kjønnskvotering kom in i styrerommet, og flere andre land har sett til den norske modellen de senere årene. Blant annet Frankrike, som tidligere i år innførte den samme kvoteringsreglen, med minimum 40 prosent av hvert kjønn.

– Man ser også en trend blant selskaper i Norge som ikke omfattes av kjønnskvoteringen at kvinneandelen i styrene øker, forteller Nygaard.

I 2004, før reformen, hadde 62 prosent av aksjeselskap som ikke omfattes av regelverket minst én kvinne i styret. I september 2009, altså etter innføringen av kvoten, hadde andelen slike selskap med minimum én kvinne i styret økt til 79 prosent.

–Disse selskapene har økt sin kvinneandel helt frivillig, noe som kan tyde på at kvoteringen har gjordt kvalifiserte kvinner mer synlig, avslutter Nygaard.