Det er mer penger å tjene på økologisk mat i Norge nå enn noensinne. Ifølge Landbruksdirektoratet økte omsetningen i butikk med over ti prosent i fjor, og salg fra hotell og restauranter har også økt betraktelig.

Likevel viser en ny undersøkelse at selv om salget øker, produserer vi ikke mer økologisk mat i Norge. 

Vi er altså langt fra å nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020, og sammenlignet med de fleste andre vest-europeiske land er produksjonen og forbruket av økologisk mat lavt.

Hvordan øke salg og opprettholde prisen?

For å øke omsetningen må vi satse på andre verdier i tillegg til den økologiske. Her er det utvilsomt store vekstmuligheter i Norge.

Mange forbinder allerede økologisk mat med bedre miljø og dyrehold, produksjon i liten skala og kort vei til markedet. Men dette kommer ikke godt nok fram i butikkhyllene når produktet blir solgt i vanlige dagligvarekjeder og det blir vanskelig å skille økologisk mat fra andre matvarer.

Hvordan skal vi gå fram for å øke salget av økologisk mat og samtidig formidle hvorfor den koster mer slik at forbrukeren likevel bør kjøpe den?

I et europeisk forskningsprosjekt har Norsk senter for bygdeforskning i samarbeid med ni andre europeiske land forsket på hva som kreves for å øke salget av økologisk mat. Vi har studert økologiske bedrifter som har lyktes i å vokse og samtidig opprettholde pris på produktene.

Lokale produkter med historie og spesiell smak

Det som karakteriserer de vellykkede bedriftene er at de i tillegg til å ivareta de økologiske kvalitetene har utviklet en rekke andre kvaliteter ved produktene. Som for eksempel det at produktene er lokalt produsert og at de kobles til kultur og historie fra det stedet maten blir produsert.

Produktene som tilbys har ofte spesiell smak og er basert på tradisjonelle oppskrifter og måter å lage produktet på. Dette betegnes i norsk sammenheng gjerne som spesialmat.

Etiske, sosiale og miljømessige hensyn

Noen bedrifter vektlegger også sosiale og etiske aspekter, som for eksempel rettferdig pris til bønder og at det ofte stilles enda strengere krav til velferd for husdyrene enn det regelverket for økologisk produksjon krever.

Enkelte har også valgt å fokusere på miljøaspektet, der de for eksempel har utviklet egne planer for å redusere klimautslipp.

Matsikkerhet har også vært viktig for mange, det å kunne spore produktet tilbake til bonden.

Andre tilleggsverdier er fravær av skadelige tilsetningsstoffer og at produksjonen kan bidra til regional utvikling.

De produsentene som har lyktes godt med å selge økomaten sin har klart å utvikle disse kvalitetene og det er nettopp dette som skiller produktene fra vanlige matprodukter i dagligvarekjedene.

Det økologiske ved maten blir altså bare én av mange kvaliteter ved produktene.

Mange salgs- og kommunikasjonskanaler

Det er ofte grupper av bønder som har tatt initiativ til å etablere de bedriftene som har lykkes best, og bøndene har fremdeles en sentral rolle i styringen. Det satses ofte på salg gjennom en rekke salgskanaler, både direktekanaler som salg gjennom Bondens Marked og egne butikker, og indirekte kanaler som dagligvare, hotell og restauranter.

Hvis de velger å selge i dagligvarebutikker, er dette et bevisst valg der de velger den kjeden eller butikken med et verdigrunnlag som er mest mulig likt med sitt eget. En stor utfordring er å kommunisere kvalitetene ved produktene til kundene. Flere har løst dette ved å etablere en rekke kommunikasjonskanaler, som direktesalg, at bønder og produsenter er tilstede i butikker og gjennom sosiale medier.

Egne salgskanaler for spesialmat

I Norge har noen få økologiske bedrifter lyktes med vekst. Disse har mange av de fellestrekkene som er nevnt over. I noen økologiske matbedrifter er det en stor utfordring at det er for liten eller mangel på produksjon av de økologiske produktene som blir etterspurt.

Samtidig er det et overskudd av noen økologiske produkter som blir solgt gjennom dagligvarekjedene.

Selv om etterspørselen etter økomat øker, har ikke den norske produksjonen økt. Det ser heller ut til at økt etterspørsel dekkes inn med økt import av økologiske varer fra utlandet. Dette er svært uheldig hvis vi vil nå de nasjonale målsettingene for økologisk produksjon. Det vil også bremse utviklingen av de andre kvalitetene, som vil kunne bidra til en mer bærekraftig matproduksjon.

Det er også uheldig for den voksende gruppen konsumenter som ønsker å kjøpe norske økologiske produkter og som nå ikke har tilgang på dette.

Resultater fra prosjektet viser at økologiske produkter først og fremst bør selges i bedrifter som spesielt satser på salg av mat med tilleggskvaliteter. Hvis man ønsker vekst i økologisk produksjon og forbruk, så bør det legges til rette for etablering av flere slike bedrifter for å nå mål med økologisk landbruk i Norge.