Folk oppfører seg litt annerledes på festival enn i hverdagen.
- Det er denne sosiale unntakstilstanden vi har forsket på, sier Aksel Tjora ved NTNU.
Forskning.no møtte ham i Trondheim under Big Challenge Science-festivalen, som også hadde musikalske trekkplastre som Patti Smith, Sting og Robert Plant.
Han er professor i sosiologi, og har sammen med flere andre sosiologer forsket på festivallivet. De ville finne ut hva det er folk opplever på festivaler, som gjør at de har lyst til å dra dit.
Forskerne fant ut at folk slett ikke drar på festival bare på grunn av musikkopplevelsen.
- Musikere som blir misfornøyd med responsen, bør tenke på at ikke alle deltakerne kommer bare på grunn av de enkelte artistene, understreker Tjora.
Bygde utsiktstårn
Forskerne har bygd høye stativer, slike som badevakter har, hvor de har sittet og speidet ut over folkehavet.
- Dette var ment humoristisk, litt inspirert av filmen Salmer fra et kjøkken, sier Tjora.
De har også minglet med folk, ikledd skilt på brystet om at de har vært festivalforskere.
- Det er jo etisk viktig at deltakerne var klar over at de ble observert av forskere. Men vi ble godt mottatt, og mange tullet med at de måtte skjerpe seg siden vi var der, ler han.
Blir mer sosialt generøse
- På festival er man mer generøse overfor hverandre, man kan snakke mer med ukjente. Bare det at man kan slappe av, være litt mer sosialt inkluderende enn ellers, føles attraktivt, sier Tjora.
Nordmenn slipper seg litt mer løs.
- De mingler mer sammen med kjente og ukjente, og det er en uvant situasjon for oss nordmenn. Og dette uvante påvirker oss veldig.
Det er her sosiologien kommer inn, at sosiale situasjoner påvirker oss hele tiden, forklarer han.
Unnslippe hverdagen
Øya-festivalen i Oslo og Stereo i Trondheim er typisk byfestivaler hvor folk stort sett bor hjemme, og er på festival på dagtid eller kveldstid.
- På disse ser vi at festivalområdet definerer en slags sone hvor det er lov å være litt annerledes. Man kan legge fra seg blåskjorta og ta på seg shorts og t-skjorte, og legge jobbvirkeligheten eller familievirkeligheten litt til side.
Det føles attraktivt å oppleve noe helt annet enn i hverdagen.
Sosiologene har også analysert teltfestivalene, hvor Roskildefestivalen er mest kjent. Disse festivalene er annerledes, ved at deltakerne bor ved siden av hverandre i flere dager.
Tidlig vorspiel
Personlig er Tjora mest tilhenger av teltfestivalene, fordi disse deltakerne skaper mye av festivalstemningen selv.
- Der lager deltakerne sin egen festival mellom teltene. Mye av festivalen skjer egentlig ikke på konsertene, men mellom teltene, forklarer Tjora.
Særlig er overgangen mellom frokoststemning til vorspielstemning spesiell, synes han. Den første ølen åpnes tidligere på dagen enn i ellers.
- Man åpner den første ølen i tolv, ett eller totiden på dagen. Det er veldig unorsk, og føles nesten på grensen til umoral. Men der og da er det en felles aktivitet.
Tjora synes det er særlig spennende at man forplikter hverandre til å henge med.
- Når én først setter i gang og åpner en øl, er de sosiale reglene slik at alle andre også åpner en øl.
Da er vorspielet i gang. Vi definerer overgangen til fest kollektivt, og ofte veldig tidlig på dagen.
Trenger sosial smøring
For i tillegg til mingling er festivalene preget av øl og mat.
Festivalstemningen handler også om å kunne ta et glass øl eller vin i godt lag.Drikking er en viktig del av festivalkulturen.
- Vi kan vel innse det at vi trenger sosial smøring for at vi skal mingle sammen med venner og ukjente uten at det føles kleint for mange, sier Tjora.
Blanding av kultur og forskning
Big Challenge Science festival er en ny type festival i Trondheim, hvor forskerne formidler kunnskap på en litt annen måte.
- Vi kombinerer formidling av vitenskap med kultur, med blanding av faglige presentasjoner og musikk på kvelden.
Dette er en ny måte å formidle kunnskap på, for et universitet, sier Tjora.
