Roskilde! Sosiale barrierer og hierarkier brytes ned på festivalen, som i år er avlyst. Forskere undersøker konsekvensene.
Roskilde! Sosiale barrierer og hierarkier brytes ned på festivalen, som i år er avlyst. Forskere undersøker konsekvensene.

Koronapandemien tydeliggjør verdien av festivaler, ifølge forskere

Savner du Roskilde-festivalen? Ikke så rart, for det er en «ikonisk sommerfeiring» – en øy i hverdagen.

Publisert

I år har ikke folkemassene stormet inn på Dyreskueplassen i Roskilde som de pleier.

Musikken spiller heller ikke live i Tøyenparken, bøkeskogen ved Skanderborg, og alle de andre festivalene som betyr så mye for mennesker og lokalmiljø rundt omkring i Danmark og Norge, er også avlyst på grunn av korona.

Tusener av festivalgjester har endret sommerplanene sine. Noen forsøker desperat å holde fast i ritualene sine, forteller Signe Banke, som er doktorgradsstudent ved Syddansk Universitet og forsker på festivalkultur.

– Jeg har snakket med en som lager en minifestival hjemme i hagen for seg selv og en venninne. De gjenskaper noen av de tingene som normalt er på festivalen, for eksempel skiltene, sier Banke.

– En annen, som skulle ha vært på Roskilde-festivalen, drar på roadtrip med de samme menneskene som han pleier å dra på festival med, fortsetter hun.

Hvert år velter folk gjerdet og stormer inn på festivalplassen i Roskilde for å få de beste teltplassene.
Hvert år velter folk gjerdet og stormer inn på festivalplassen i Roskilde for å få de beste teltplassene.

Festivaler er som en øy

Signe Banke er en av forskerne bak et stort europeisk prosjekt som i fjor gikk i gang med å undersøke hva musikkfestivaler betyr for publikum og lokalsamfunn.

I år, når de er avlyst på grunn av korona, blir det nok enda tydeligere hvor viktige festivalene er, sier hun:

– For de jeg har intervjuet, er de det motsatte av hverdag. En intervjuperson kaller festivalen en øy der man ikke tenker på samfunnet utenfor.

Folk leker festival

I tiden etter festivalene ble avlyst en etter en, kontaktet hun intervjupersonene sine for å høre hvordan de forholder seg til den nye situasjonen.

– En del av dem planlegger å leke festival, der de gjenoppfører noen av de ritualene de normalt gjentar hvert år når de er på festival, forteller Banke.

Prosjektet som hun er en del av, stammer fra at festivaler i de siste par tiårene har blitt mer og mer populære. I dag har enhver distriktsby med respekt for seg selv en festival.

Derfor har forskere fra Danmark, Polen, Storbritannia, Nederland og Irland satt seg fore å undersøke hva musikkfestivalene kan, og hvordan de har utviklet seg til å utgjøre en stor del av folks kulturforbruk.

Roskilde Festival: Identitetsmarkør, ikonisk sommerfeiring, sosial smeltedigel, en øy i dagliglivet og for mange sommerens høydepunkt.
Roskilde Festival: Identitetsmarkør, ikonisk sommerfeiring, sosial smeltedigel, en øy i dagliglivet og for mange sommerens høydepunkt.

Festivaler er ikonisk feiring

Men akkurat som alt annet denne sommeren, har festivalforskningen blitt forstyrret av korona.

– Før var det en grei studie – perfekt planlagt og lett å gå i gang med. Men så ble festivalene avlyst, sier Ian Woodward, som er professor i kultursosiologi ved Syddansk Universitet og leder av det europeiske prosjektet.

– For mange er festivaler en ikonisk sommerfeiring. Nå blir de et symbol på den tapte sommeren, legger han til.

Da Danmark stengte ned, og festivalene begynte å avlyse, måtte forskerne tenke nytt. De valgte å se på avlysningene som en mulighet.

– Vi tenkte: Få oss brukt koronakrisen til å se på hva det betyr for folk at det ikke er festivaler i år. I hvor høy grad blir det lagt merke til at de ikke er det?, sier Woodward.

– Det er også spørsmålet om krisen kan føre til et sosialt traume. Følelsen av tilhørigheter og identitet, som blir styrket av å ta på festival, er utfordret, fortsetter han.

Festivaler handler ikke bare om musikk – de handler også om fellesskap og mye annet. Her Roskilde-festivalens campingområde.
Festivaler handler ikke bare om musikk – de handler også om fellesskap og mye annet. Her Roskilde-festivalens campingområde.

Krisen tydeliggjør verdien

I en kommentar publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The European Sociologist reflekterer de to danske forskerne over det koronakrisen kan komme til å bety for festivalene og publikummet.

Kanskje kan året uten festivaler få folk til å se verdien av dem, sier Signe Banke:

– På den annen siden av denne krisen vil vi kanskje få større forståelse for hvor viktige festivalene er, spekulerer hun.

Sosiale barrierer er satt til side

En av grunnene til at festivalene er så viktige for folk, kan være at de ikke bare handler om musikk. Festivaler handler også om fellesskap, og for mange er de identitetsskapende, sier Ian Woodward.

Innen sosiologi og antropologi er det dessuten veldokumentert at det rent fysisk skjer noe med folk når de samles i store masser, sier Christian Borch, som er professor ved Institut for Ledelse, Politik og Filosofi ved Copenhagen Business School (CBS).

– Vi får av fysisk energi av å være sammen med andre. Man vinner noe ved det. Det blir produsert en masse energi, sier Borch, som ikke er involvert i prosjektet om festivaler.

– Sosiale barrierer og hierarkier blir satt til side for en stund. Alle de sosiale forskjellene som eksisterer i det vanlige samfunnet, blir oppløst, og alle finner sammen om den samme saken, fortsetter han.

Festivaler gir energi

Tradisjonelt har sosiologer og antropologer hatt en hypotese om at festivaler og andre steder der folk samles i store masser, fungerer som en slags ventil, der man får utløp for aggresjon og uforløst emosjonell energi som hoper seg opp i hverdagen.

Men nyere forskning tyder på at det ikke stemmer, sier Borch. Det ser ut til at man snarere får energi av å være en del av store folkemasser, forteller han.

– Det er interessante studier der forskerne har målt folks aggresjonsnivå før og etter en begivenhet der mange mennesker er samlet. Det ser man at folk er mer aggressive etter begivenheten enn før, sier Borch.

– Det tyder altså på at det blir produsert energi. Det kan være vi har en dragning mot å være en del av store folkemasser, fordi det skaper intensitet, avslutter han.

Luftfoto fra 2015.
Luftfoto fra 2015.

Prosjektet har fått en ny dimensjon

Signe Banke og Ian Woodward har fortsatt ikke publisert festivalforskningen sin. Så langt har de ikke nådd med prosjektet, som gikk i gang i fjor. Festivalavlysningene har ført til at de nå undersøker hvordan festivalarrangører og publikum omstiller seg til den nye situasjonen.

I framtiden kan de antagelig gi flere svar på hvorfor stadig flere investerer i en festivalbillett.

Referanse:

Signe Banke og Ian Woodward: «Making and Re-Making Public Spaces: The Co(Vid)-Creation of Music Festivals», The European Sociologist, 2020.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.