«Jeg vi’kke ha deg tilbake! Så jeg går og synger på sangen du hater», synger Katastrofe i sommerlåta mange nordmenn hadde på hjernen i 2016.

Når det kommer til forskning, handler imidlertid mye om den musikken vi liker. Det er gjort ganske mye forskning på hvorfor det er sånn. Blant annet handler det om identitet.

Og en studie publisert i tidsskriftet Marketing Letters i 2014 viste at vi ofte holder oss til det kjente og kjære.

Men hva med disse sangene som vi faktisk hater? Hvorfor hater vi dem? Det har to forskere ved tyske Max Planc Institute undersøkt. Funnene deres er publisert i tidsskriftet PLOS One og omtalt i en pressemelding fra instituttet.

Vanlig å mislike sjanger og artist

Forskerne gjorde dybdeintervjuer med 21 deltakere. De var valgt ut fra fem forskjellige aldersgrupper. De yngste var 18, de eldste 58 pluss. Med seg til intervjuet hadde de en liste over musikken de mislikte.

Forskerne ville finne ut hvorfor de ikke likte denne musikken.

Oftest nevnte deltakerne en aversjon mot en bestemt musikkstil, sjanger eller artist.

Musikkstil går mer på detaljnivå enn sjanger. Riktignok brukes de ofte om hverandre.

Forskerne fant ut at en kombinasjon av tre hovedpunkter forklarte aversjonen for enkelte typer musikk.

Det sosiale miljøet vårt er viktig for musikkpreferansen

Det første punktet går på det objektive med musikken. Slik som komposisjon eller tekst. Kanskje er en tekst altfor sukkersøt eller en melodi altfor treg for deg.

Det andre punktet handlet om det mer subjektive – altså hvordan du reagerer følelsesmessig eller fysisk på musikken. Det kan ikke minst være at musikken avviker fra selvbildet ditt.

Forskning.no skrev i 2021 om hvor viktig musikk er for identiteten vår.

Det tredje punktet var det sosiale. Er musikken akseptert av miljøet vi er en del av, altså det som i psykologien kalt inngruppen? Eller er den ansett for å være en del av utgruppen som vi ikke liker å sammenligne oss med?

Vennene våre er altså med på å bestemme hvilke sanger vi ikke favorittmerker på Spotify.

Oslo øst på 1960-tallet: Måtte ta avstand fra jazz

Even Ruud er professor emeritus ved Norges musikkhøgskole.

I artikkelen i 2021 brukte han seg selv som eksempel når han fortalte om hvor viktig musikk er for identiteten vår.

– På østkanten i Oslo, der jeg vokste opp, var det ikke vanlig å like jazz. Da måtte jeg også ta avstand fra alt det innebar, noe som har sammenheng med sosial klasse, fortalte han.

Så forandret ting seg. Ruud ble en bedre musiker. Smaken endret seg. Favorittartisten også.

Visste du forresten at noen ikke liker musikk i det hele tatt? Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken fra 2019.

Referanse:

Ackermann, Taren-Ida og Merrill, Julia. (2022). Rationales and functions of disliked music: An in-depth interview study. PLOS One.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Forskere bruker Spotify til å undersøke folks musikkvaner