Hvis du bruker Spotify, kan det være du har vært en forsøksdeltaker uten å vite det.
Tjenesten samler nemlig data på hva som spilles når, og det kommer forskningen til gode.
En ny studie av streamingdata deler inn hverdagen vår i fem faser alt etter hva vi spiller.
Ifølge forskere kan informasjon fra Spotify gi ny kunnskap om musikkens rolle i hverdagen.
Studien brukte Spotifys datasett til å avdekke musikkvaner
Forskergruppen gikk gjennom data om 2 milliarder avspillinger fra Music Streaming Sessions, Spotifys åpne datasett.
Settet inneholder informasjon om de enkelte sangene, blant annet tempo og volum.
Forskerne så at noen typer musikk ble spilt mer på visse tider av dagen enn andre.
Disse mønstrene var så faste at forskerne kunne dele inn dagen i fem faser, for eksempel med mer rolig eller aktiv musikk:
Morgen, fra 6 til 12, da musikken har lavt volum og tempo, for eksempel «Supreme» av Robbie Williams.
Middag, fra 12 til 20, da styrke og tempo stiger til et midtpunkt, som i Rihannas «Only Girl (In The World)».
Kveld, fra 20 til 23. Her stiger tempo, styrke og «dansbarhet» frem til nattfasen. Tenk «I Think That I Like You» av Tom Ferry og Kiesza.
Natt, fra 23 til 4. Festen er i gang for noen, mens andre er på vei i seng. Tempo og «dansbarhet» stiger kraftig og faller brått. Et eksempel er «Fight For This Love» av Cheryl.
Sen natt/tidlig morgen, fra 4 til 6. Nå er de fleste trøtte, og da faller energinivået, mens andre er tidligere våkne og skal ha rolig musikk til å våkne med. Pink Floyds «Wish You Were Here» er et godt eksempel.
Forskerne underbygget mønstre med en web-app
En ting er å få øye på et mønster, noe annet er å bekrefte at det er sånn det henger sammen.
Derfor utførte forskerne to brukerundersøkelser som skulle teste om de kunne forutsi når enkeltpersoner foretrakk visse typer musikk.
Appen er faktisk fortsatt aktiv, og du kan prøve den her.
Brukerne var veldig enige med den i hvilket tidspunkt på dagen listene passet best til.
– Det tyder altså på at det fem-fase-mønsteret vi har observert, holder når det gjelder spillelister, men vi kunne ikke vise det samme når det gjaldt enkelte sanger, forklarer Heggli.
I den andre brukerundersøkelsen valgte forskerne nemlig noen sanger for hver fase og spurte 248 deltakere hvilken av fasene de helst ville høre dem i.
Og det var ikke noen entydig match mellom musikken og fasene i denne omgangen.
– Det er forståelig siden individuell musikksmak fortsatt er ganske ulik, men for meg er det interessante måten hverdagen vår viser seg i musikken, mener Heggli:
– Preferansene våre skifter avhengig av når på dagen det er, og hva vi gjør.
Her kan man se de ulike fasene, samt andre av Spotifys musikktrekk øverst til høyre.(Illustrasjon: Aarhus Universitet)
Data må brukes riktig
Ifølge Rasmus Rex Pedersen, førsteamanuensis på Roskilde Universitets Centre for Digital Citizenship, er det visse fordeler ved å bruke de dataene Spotify samler inn.
– Spotify leverer mye mer data om musikkforbruk i hverdagen enn man kan samle inn gjennom selvrapportering, forklarer han.
– Tidligere tok man for seg 200–300 deltakere, og sammenlignet med det er Spotifys datasett enormt.
Det er imidlertid også visse utfordringer forbundet med datasettet. For eksempel er det bare Spotify som vet hvordan kategoriene er definert.
Annonse
– Spotify er en «black box» på det punktet, altså en maskin man ikke helt vet hvordan arbeider, forklarer Niels Chr. Hansen, forsker ved Aarhus Universitets Institute for Advanced Studies, som ikke har bidratt til studien.
Hvordan måler man for eksempel «dansbarhet»? Eller «valence», som på papiret skal angi hvor «glad» eller «trist» en sang er?
Og selv med kategorier som tempo eller volum, som er mer målbare, avslører ikke Spotify hvordan de når fram til verdiene sine.
Musikk under korona
Selv om musikkforbruket vårt kan virke ganske fast, kan store endringer som koronakrisen endre på det.
Hvis du er nysgjerrig på mer forskning på musikk, kan disse artiklene være interessante:
– Likevel kan man få øye på generelle tendenser, mener Hansen.
Representerer ikke alle
Ole Adrian Heggli påpeker selv at Spotify er mest populært i Vesten og derfor ikke har mye data fra for eksempel asiatiske land.
Dessuten er det ikke alle aldersgrupper som bruker tjenesten like mye, så det er sannsynligvis mer data om unge enn eldre brukere.
– Det er også viktig å huske at lyttemønstre endrer seg i løpet av året. Spesielt rundt ferier og høytider kan brukernes vaner være annerledes enn i hverdagen, påpeker Rasmus Rex Pedersen fra RUC.
Det er derfor viktig å tenke på når på året dataen er samlet inn noe som databasen ikke viser.
– Men konklusjonene er godt dokumentert og tar alle begrensningene i betraktning, mener Rasmus Rex Pedersen.
Niels Chr. Hansen mener også at man kan lære mye av Spotifys data hvis man husker på begrensningene:
– Alt i alt er Spotify et fantastisk vindu til folks bruk av musikk. Det gir et enormt datasett å arbeide med som går på tvers av landegrenser, noe som vi ikke hadde før.
