Dirigent, korsanger og musikkforsker Anne Haugland Balsnes er opptatt av kor i et helse- og livskvalitetsperspektiv.

Mer enn 200 000 nordmenn synger i kor. Selv synger sørlendingen Balsnes i Kristiansand solistensemble og er dirigent for Kristiansand kammer- og operakor og koret Belcanto.

– Balansen mellom det musikalske og det sosiale er veldig viktig i et kor, men det er forskjellig hvor på skalaen ulike kor er. I Belcanto er fordelingen cirka 50/50. Koret fungerer dårlig hvis det er ubalanse, sier Balsnes.

Balsnes er opptatt av kor i et helse- og livskvalitetsperspektiv.

– Kormedlemmene blir opplagte, lærer å bruke stemmen, utvikler samhørighet og nyter en aktiv fritid sammen med andre. Visjonen min er “kor på blå resept”. Leger henviser til idrettsklubber, og ulike treningsformer, men ikke til kor.

– I vårt samfunn der ensomhet og andre psykiske lidelser er et stort problem, kan deltakelse i et kor gi hjelp og få ned sykefraværet. Koret er et ressurs- og omsorgssenter. Det er “en utvidet familie”, som en kalte det i min avhandling, sier Balsnes.

Kormedlemmers historie

For Balsnes har gått grundig til verks og disputert for doktorgraden ved Norges Musikkhøgskole i Oslo med avhandlingen “Å lære i kor – Belcanto som praksisfellesskap”.

Der analyserer hun en amatørkorpraksis med empiri fra Søgne. Balsnes er tilknyttet Institutt for musikk ved Universitetet i Agders Fakultet for kunstfag gjennom doktorgradsarbeidet og i undervisningsstilling.

Belcanto har rundt 40 medlemmer, er tilknyttet den lokale statskirkemenigheten, og er åpent for alle over 23 år. I avhandlingen forteller Balsnes historier om medlemmer som har fått et nytt liv gjennom å være med i koret.

– Ikke alle kormedlemmene har en så ekstrem livsfortelling, men få nevner kun det rent musikalske som hovedutbyttet ved kordeltakelse. Fokus er på å lære å samarbeide, tolerere andre mennesker og bli tryggere på seg selv.

– De er ikke der for å lære å synge, men for å være sammen og synge. Koret er et fristed, det handler om mestring og om et fast holdepunkt i livet, sier Balsnes.

Krise i koret

Hun kom selv til Belcanto våren 2003. Da med hovedfag i korledelse fra Norges musikkhøgskole i bagasjen. Koret hadde holdt på siden 1985.

– I starten gikk jeg for fort frem og slo hardt ned på småprat. Da ble det krise. Jeg var ikke sensitiv på kormedlemmenes motivasjon for å være i koret.

– Derfor måtte jeg sette ned tempoet, gi rom for humor og gode kommentarer, og jobbe med et variert repertoar, sier Balsnes.

Høsten 2003 startet hun arbeidet med avhandlingen.

– Sørlandet er et sted hvor alt skal være greit og harmonisk, og vi skal dekke over konflikter. Jeg er vokst opp med dette. Da krisen kom snakket vi om hva som var problemet. Det var skummelt og ubehagelig, men hele koret fikk etter hvert et annet forhold til spenning og konflikter.

– Doktorgradsarbeidet skapte anledning til å ta opp spenninger i koret. Dermed har det gitt en positiv effekt for samhørigheten i koret. Forskjellige meninger er fruktbart og bidrar til at koret utvikler seg, sier Balsnes.