Ja, det er litt sært. Men så handler også en doktorgrad ved NTNUs Institutt for musikk om langt mer enn å spille musikalsk.

For at noe nytt skal kunne skapes, må nødvendigvis ytterpunktene både berøres og strekkes.  Å høre doktorgradsstipendiat Trond Engum spille er som å være vitne til musikalsk ekstremsport hvor mestringen av et instrument har blitt så stor at grensene til slutt bare måtte flyttes lenger ut.

Og enda litt lenger enn det igjen.

Gjennom lyden av en annen lyd

For det er ikke bare gitar han spiller på. Engum har laget et rockens kinderegg som er tre instrumenter i ett. På gitaren har han nemlig montert to fjernkontroller som gjør at han kan spille gitar samtidig som han styrer et digitalt lydstudio.

I det musikalske biblioteket finnes lyden av en vinkelsliper, et tog som bremser, et menneske som puster, eller sildrende vann. Eller en hvilken som helst lyd Engum ønsker å spille på.

Det er ikke godt å vite hvordan han har fingrer nok til å holde styr på alle knappene og strengene, men det høres unektelig tøft ut.

- Hør her, nå spiller jeg gitar gjennom lyden av en container, sier Engum og demonstrerer.

Og det er nettopp at gitaren kan spilles gjennom lyden av en annen, som er hele poenget bak årene med hardt doktorgradsarbeid.  Men for å forstå hvorfor det er viktig, er det nødvendig å dra tilbake i tid.

Teknologien forandret bandet

På 1990-tallet var Engum en av grunnleggerne bak det eksperimentelle metallbandet The Third and the Mortal. Kari Rueslåtten var vakker, rødhåret vokalist. Plater ble utgitt, og anmelderne var begeistret.

- Vi gjorde det bra, rett og slett. På slutten av 1990-tallet ble studioutstyr billig nok til å kunne bringes inn til øvingsrommet. Det vi tidligere måtte i et dyrt studio for å lage, kunne vi nå få tak i selv. Effektiviteten økte dramatisk, og vi fikk tilgang til instrumentlyder som var langt utover besetningen. Det var også mulig å utforske andre musikalske landskap enn det vi behersket, forteller Engum.

Men når et bandmedlem lager mange lydspor før bandet i det hele tatt har øvd sammen, blir fokuset skiftet fra å øve sammen til å spille det som allerede er komponert. Lydene legges utenpå hverandre, og det er den som styrer teknologien, som kontrollerer musikken.

Engums forskning handler om å utvikle verktøy som gjør det mulig å kontrollere digital studioteknologi mens man spiller med andre på scenen. Kort sagt: Han vil flytte lydstudioet ut på scenen, og demokratisere teknologien.

Vil utvide rocken

Trond Engum mener at dagens kommersielle musikkteknologi kan føre til en uniformering av det musikalske uttrykket:

- De mest brukte musikkprogramvarene er lagt opp til at man skal jobbe på en bestemt måte. Men hvis alle musikere jobber likt, vil musikken til høres lik ut også. Jeg ønsker ikke at teknologien skal bestemme hvordan jeg skal jobbe. Jeg ønsker å ha kontroll over teknologien mens jeg spiller. Derfor bygde jeg ut gitaren, sier han.

- Rocken er veldig konvensjonell.  Den febrilske jakten etter det nye rockebandet, som foregår i mediene og ellers i musikkbransjen, burde vært erstattet med jakten på hvordan man skal fornye rocken. Å lete etter et nytt rockeband som spiller rock slik det alltid har blitt gjort, er å lete i fortiden. Jeg synes det er på tide å utvide rocken gjennom å bruke teknologien for å lage nye rockeuttrykk, sier Engum.

Som veiledere i doktorgradsarbeidet hadde Engum blant andre Gary Bromham, som har produsert musikk til artister som Bjørk og Sheryl Crow. Til hans applaus skal nå det musikalske resultatet av forskningen gis ut med bandet The Soundbyte.