Tillærte rytmer

Forskning viser at forståelsen av hva som er god musikk og riktig undervisning skapes hos studenter gjennom musikkundervisningen.

Publisert

Selv om rytmisk musikk oppfattes som fri, har disse musikkformene bestemte måter de kan utøves på.

En ny studie viser for eksempel at det i musikkundervisningen regnes som feil hvis studentene lar være å improvisere.

Det regnes som riktig å spille etter gehør, det vil si å ikke bruke noter.

– Samtidig må det være en grunn til at enkelte musikkformer improviserer eller ikke bruker noter, og at sceneopptredenene ligner hverandre.

– Mange har en oppfatning av at jazz og andre improviserte musikksjangre har en fri form, men dette stemmer ikke. Rammene ser bare annerledes ut for denne type musikk.

Det sier Catharina Christophersen ved Musikkseksjonen, Avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen.

Ubevisst enige

Christophersen har forsket på hvordan den rytmiske musikkundervisningen framstår som en estetisk og kulturell praksis.

Hun beskriver musikkundervisning som et trossystem, der deltakerne sosialiseres inn i et fellesskap, med en tro på at måten man utøver og underviser i musikk på er riktig og viktig.

– Spørsmål om hvorfor man utøver eller underviser på en bestemt måte, blir derfor sjelden stilt, fordi deltakerne i praksisen ofte er ubevisst enige, sier forskeren.

Musikklæreren former elevene

I doktoravhandlingen sin har Christophersen fulgt undervisningen til en lærer på et dansk rytmisk musikkonservatorium.

Forskningen viser at musikklæreren bare til en viss grad reflekterer over sin egen rolle når det gjelder praksisen han viderefører.

– Er dette problematisk?

– Nei, det synes jeg ikke. Når man er med i et trossystem, vil enkelte ting være naturlige og selvfølgelige, og man er ikke nødvendigvis bevisst på sine egne overbevisninger.

– Musikkundervisning er ikke verdifri sone. For å være en god musikklærer må en ha noe å tro på, og det ligger til lærerens oppgave å forme elevene, sier Christophersen.

Fokus på det sosiale

Den danske rytmiske musikkundervisningstradisjonen har sin bakgrunn i det pedagogiske virket til kulturradikalerne Astrid Gøssel og Bernhard Christensen rundt 1930.

Tradisjonen ble videreført på musikalske stevner og folkehøgskolemiljøet i Danmark på 1970-tallet. Det var et stort fokus på de sosiale sammenkomstene, og stevnene førte til etableringen av rytmiske musikkutdanninger på konservatorier.

Også i dag er sosiale samlinger og fellesskapet viktig for musikkutøvelsen, på grunn av den improviserte formen.

Mange av stevnedeltakerne har selv blitt rytmiske musikklærere. Slik har undervisningspraksis fått reprodusere seg selv over tid, ofte med liten grad av refleksjoner over hvordan man utøver den.

Lite forskning

I dag finnes det lite forskning og litteratur på det rytmiske musikkundervisningsfeltet, og studien skiller seg derfor ut i nordisk sammenheng.

- Jeg tror at årsaken til dette kan være at de rytmiske miljøene ikke er særlig opptatt av skriftlighet og akademisk litteratur, sier Christophersen.

Catharina Christophersen fra Høgskolen i Bergen har disputert med avhandlingen "Rytmisk musikkundervisning som estetisk praksis".
Catharina Christophersen fra Høgskolen i Bergen har disputert med avhandlingen "Rytmisk musikkundervisning som estetisk praksis".

Bakgrunn:

Catharina Christophersen fra Høgskolen i Bergen disputerte med avhandlingen ”Rytmisk musikkundervisning som estetisk praksis” på Norges Musikkhøgskole 5. juni 2009.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer