Kan barn bli bedre på å lære språk ved å leke til musikk? (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)
Kan barn bli bedre på å lære språk ved å leke til musikk? (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)

Dette gjør musikk med spedbarn

Forskerne spilte vals for spedbarn, og barna kan ha blitt bedre på å lære språk.

Publisert

Språk og musikk er egentlig ganske likt, ifølge forskere ved Washington university i Seattle i USA.

Både språk og musikk har klare, rytmiske mønstre som vi følger med på for å forstå både ordene og musikken. Men blir spedbarn som får musikkopplæring bedre til å lære språk?

En amerikansk forskergruppe lagde et sinnrikt eksperiment for å se om de fant noen effekt av musikkopplæring hos ni måneder gamle spedbarn.  

39 barn

39 spedbarn var med på eksperimentet. I løpet av en måned var barna og foreldrene deres innom laboratoriet 12 ganger, og de lekte rundt 15 minutter hver gang.

Barna var delt inn i to grupper, hvor den ene gruppen skulle leke til musikk. Eksperimentlederen spilte musikk i valsetakt.

Forskeren ledet leken, mens barna og foreldrene skulle gjøre ulike aktiviteter i takt med musikken. De spilte blant annet trommer, som du kan se i videoen under.

Den andre gruppen skulle leke med pedagogiske leker, men uten musikk.

– Begge gruppene skulle leke sammen med andre. Leken krevde innlevelse og koordinerte bevegelser. Vi vet at disse tingene er bra for læring, og den eneste forskjellen var at den ene gruppen gjorde det i rytme, sier Christina Zhao i en pressemelding. Hun er forsker ved Washington university.

Men hvilken effekt hadde denne rytmeleken på barna?

Hjerneskanning

Forskerne ville undersøke om barna i eksperimentgruppen hadde blitt bedre på å registrere rytmiske mønstre etter eksperimentet, siden dette kan påvirke språklæringen deres, ifølge forskerne.

En uke etter at barna var ferdige med eksperimentet, skulle alle barna fra begge gruppene komme tilbake til laboratoriet.

Der ble barna satt i en MEG-maskin. Dette er en maskin som kan måle hjerneaktivitet mens du gjør forskjellige oppgaver, for å for eksempel se hvilke deler av hjernen som brukes.

Mens barna satt i maskinen spilte forskerne ulike lyder, både musikk og fremmede språk.

Noen ganger ble rytmen i musikken og språket avbrutt på uventede måter, og forskerne kunne måle hva som skjedde i hjernene deres da forstyrrelsen kom.

Forskerne mener at barna fra eksperimentgruppen viste mye klarere tegn på å ha plukket opp disse forstyrrelsene. De viste klarere signaler i deler av hjernen som behandler lyd.

Forskerne tolker dette som at barna i eksperimentgruppen hadde blitt bedre til å kjenne igjen mønstre i lyden. De forventet at mønsteret skulle fortsette, men ble mer overrasket enn barna fra kontrollgruppen da mønstret ble brutt.

De mener at tidlige musikkopplevelser kan være positivt for barnas språklæring, siden de kanskje blir bedre på å forutsi og kjenne igjen mønstre, både i språk og musikk.

Det har blitt gjort mye forskning på hva musikk gjør med læring av blant annet språk og matematikk, og det har ikke blitt funnet mange, klare effekter, ifølge danske forskere.

Forskerne bak den nye artikkelen mener at de har funnet en overføringseffekt, men mer forskning må til for å vise at det varer over lengre tid.

Referanse:

Zhao mfl: Musical intervention enhances infants’ neural processing of temporal structure in music and speech. PNAS, april 2016. DOI: 10.1073/pnas.1603984113. Sammendrag