Blir man flinkere på skolen av å spille musikk?

Spør en forsker:Vi blir bedre til å legge sammen tall og stave oss gjennom lange ord ved å spille musikk. Eller gjør vi det?
24.2 2013 05:00


Barn blir flinke til å spille piano hvis de øver seg. Men det er ikke påvist at det gjør dem flinkere til å lese eller regne.

Musikk kan vekke store følelser og velvære. Men blir vi også flinkere til å lese og regne av å øve oss ved tangentene?

«Jeg har selv spilt musikk i åtte år og går for tiden på en etterutdanning innen musikk. Jeg har hørt at barn som vokser opp med musikk, blir flinkere til å lære, bedre til å konsentrere seg og mer intelligente», skriver Sofie Honoré.

«Jeg kan godt merke forskjell fra den vanlige skolen og etterutdanningen. Folk her er mye dyktigere, mer engasjerte og forstår de fleste faglige tingene raskere.»

Grekerne brukte musikk til oppdragelse

Vi spør professor Frede V. Nielsen ved Institut for Uddannelse og Pedagogikk, Aarhus universitet i Danmark. Han har undersøkt forskningen på musikkens såkalte transfereffekt – det vil si at det å spille musikk gjør at man blir flinkere på skolen.

– Det er en gammel historisk oppfatning fra det antikke Hellas at musikk skulle ha en etisk virkning. Det vil si at man kunne oppdra gjennom musikk, sier professoren.

Dette synet ble senere overtatt av kirken. På den måten har læring og musikk hørt sammen i den vestlige kulturhistorien i mer enn tusen år. Ideen kan også spores i formålsparagrafen for musikkfaget i den danske skolen.

«Gjennom aktivt og skapende arbeid med musikk skal undervisningen bidra til elevenes følelsesmessige og intellektuelle utvikling, utvikling av konsentrasjon og motorikk samt øke forståelsen deres av seg selv som en del av et fellesskap», (Felles Mål, Faghæfte 7, 2004: 11.)

Effekten ikke funnet

Moderne forskning støtter imidlertid ikke denne ideen.

– Når det gjelder akademiske fag som matematikk, språk og naturfag – det vi kaller boklige fag – så er forskningsresultatene nedslående, sier han.

– Hvis man ser på den seriøse forskningen, så er det ingen evidens for noen transfereffekt, sier Nielsen.

Spørsmålet er blitt undersøkt flere ganger i løpet av de siste 50 årene. Nielsen nevner to svært kjente undersøkelser:

  • Mozart-effekten: Mange dro ut og kjøpte seg en Mozart-CD på begynnelsen av 90-tallet fordi noen forskere hadde funnet ut at barn blir mer intelligente av å lytte til denne musikken. Forskningsresultatet var publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature. Men ingen andre forskere har kunnet gjenskape de samme resultatene.
  • Berlin-undersøkelsen: Hans Günther Bastian, en tysk professor i musikkpedagogikk, har undersøkt en rekke skoleklasser i Berlin. Undersøkelsen strakte seg over seks år.

Ifølge Frede V. Nielsen er denne undersøkelsen ofte blitt brukt som bevis for transfereffekten. Men den er blitt kritisert for sin metode. For eksempel skiftet flere av elevene skole i løpet av de seks årene, og det kom til nye elever. Dermed var ikke grunnlaget det samme fra start til slutt.

– Det er mange ting som har betydning for en læringssituasjon. Har man et godt klassemiljø, og kommer elevene godt overens? Har de sovet godt om natten, og har de spist frokost? påpeker Nielsen.

Det er imidlertid tydelig at musikk gir et godt sosialt samvær i klassen. Det er godt belegg for i Berlin-undersøkelsen, ifølge Nielsen.

Referanser:

Bastian, Hans Günther (2000). Musik (erziehung) und ihre Wirkung. Eine Langzeitstudie an Berliner Grundschulen. Mainz: Schott.

Nielsen, Frede V, (2004). Musik og transfer: Hvad siger forskningen? In: H. Palsmar (Ed.), For skolen og for livet. Om korsang, dannelse og læreprocesser. Festskrift 75. år. Sangskolen på Sankt Annæ Gymnasium, 61-81- København: Danmarks Pædagogiske Universitet

Winner, Ellen & Monica Cooper (2000). Mute Those Claims: No Evidence (yet) for a Casual Link Between Arts Study and Academic Achievement. The Journal of Aesthetic Education 34 (3-4), 11-75.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

Østrigsgade-forsøket: På 1960-tallet satte skoleinspektør Jørgen Haahr i gang et forsøk hvor noen klasser fikk ekstra timer i sang og musikk på bekostning av de tradisjonelle fagene som språk og regning.

Det viste seg etter noen år at forsøksklassene greide seg like godt, og i noen tilfeller bedre. Men elevene hadde meldt seg frivillig til forsøksklassene, så dette forsøket blir ikke lenger tatt alvorlig.

Fakta:

Frede V. Nielsens konklusjoner bygger blant annet på en stor metaundersøkelse fra forskere fra Harvard-universitetet. Undersøkelsen heter «Mute Those Claims: No Evidence (Yet) for a Casual Link Between Arts Study and Academic Achievement. »