Kan ha seilt som Kon-Tiki

Nyere gentester viser enda flere spor etter amerikanske indianere på Påskeøya.

Publisert

Thor Heyerdahls flåteferd fra Peru til Polynesia var ikke et eventyr i det blå, selv om den nye Kon-Tiki-filmen sikkert vil fenge eventyrlystne.

Heyerdahl ville vise at amerikanske indianere kunne ha seilt ut til øyene på balsaflåter, og befolket dem.

Kon-Tiki i 1947 (Foto: NASA)
Kon-Tiki i 1947 (Foto: NASA)

Han lanserte seinere lignende teorier for Påskeøya, en vindblåst, ensom stillehavsøy som ligger sørøst for Polynesia, men noe nærmere det amerikanske fastlandet.

Nye gentester underbygger nå tidligere studier: Det har vært kontakt mellom Sør-Amerika og Påskeøya, sannsynligvis før europeerne kom.

- Tok feil, men hadde trolig også noe rett

Men amerikanske indianere var nok ikke de første på Påskeøya, slik Thor Heyerdahl hevdet i boka si Aku-Aku fra 1958. Andre gentester har vist at de første som kom til Påskeøya stammer fra Sørøst-Asia.

- Thor Heyerdahls teori om at de første som kom til Påskeøya var amerikanske indianere, er sannsynligvis feil, sier Erik Thorsby til forskning.no.

Han er professor i immunologi ved Universitet i Oslo, og la fram resultatene av nye gentester på et foredrag i Royal Society i London 6. juni.

- Likevel hadde nok Heyerdahl noe rett, tror Thorsby. – Vi fant i våre undersøkelser for første gang tidlige genetiske spor etter amerikanske indianere på Påskeøya. Og de kom sannsynligvis dit før europeerne oppdaget øya i 1722.

Testet storfamilie

Erik Thorsby
Erik Thorsby

Thorsby og medarbeiderne hans gjorde de første gentestene i blodprøver tatt i 1971. De fleste av blodprøvene var fra en storfamilie som kunne følges tilbake i fire generasjoner. Noen av dem hadde gener som tidligere bare er funnet blant amerikanske indianere.

- Vi mener at de amerikanske genene kan spores tilbake til den andre konen til stamfaren i denne storfamilien, forteller Thorsby.

Hun var født i 1846, før den peruanske slavehandelen i Polynesia, som førte flere amerikanske indianere til blant annet Påskeøya.

Trolig enda tidligere

Thorsby mener også at det er sannsynlig at de amerikanske genene har kommet enda tidligere til Påskeøya, kanskje fra før europeerne oppdaget øya i 1722.

Han har nemlig blant annet påvist en såkalt overkrysning av deler av genene hos noen av de undersøkte personene. Deler av arvestoff med polynesisk avstamning er blandet med arvestoff fra Amerika.

- Slike overkrysninger er svært sjeldne. Det betyr at jo lenger vi strekker tidsrommet bakover, desto mer sannsynlig er det at de vil skje, sier Thorsby.

Genetisk kodenøkkel

Thorsby og medarbeidere hans har analysert deler av arvestoffet til det som kalles Human Leukocyte Antigen (HLA). Disse genene koder for viktige deler av kroppens forsvarssystem.

Enkelt forklart lager de proteiner som hjelper kroppen med å skille mellom egne celler og fremmede celler, for eksempel bakterier som kan gi sykdommer.

- Fordelen med å studere HLA-gener i antropologiske undersøkelser, er at de nedarves fra begge foreldrene, og samlet, som et knippe, forklarer Thorsby.

Hele dette knippet av HLA-gener blir dermed en unik kode, som kan identifisere slektskap mellom befolkningsgrupper.

Fra Påskeøya (Foto: Erik Thorsby)
Fra Påskeøya (Foto: Erik Thorsby)

Flere med amerikanske aner

De nye gentestene som Thorsby gjennomførte i 2008, påviste også gener fra amerikanske indianere. Men denne gangen var ikke de frivillige deltakerne i slekt.

- Dermed kan vi ikke føre slektslinjen bakover. Til gjengjeld har vi fått ytterligere holdepunkter for at gener fra det amerikanske fastland ikke bare finnes i en familie, sier Thorsby.

Hvordan genene kom til Påskeøya, kan han ikke si noe sikkert om. Innbyggerne der kan ha seilt med kanoer til Sør-Amerika, og tatt med seg noen amerikanske indianere tilbake.

- Det er nå mange holdepunkter for at polynesere seilte til Sør-Amerika før Columbus kom dit, kanskje så tidlig som på 1200-tallet, sier Thorsby.

Eller amerikanske indianere kan selv ha lagt ut på ferden vestover, slik Heyerdahl foreslo.

- Nå som filmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen skal spilles inn, synes jeg det er hyggelig å kunne vise til disse funnene, avslutter Erik Thorsby.

Referanse og lenker:

B. A. Lie, B. M. Dupuy, A. Spurkland, M. A. Fernández-Viña, E. Hagelberg, E. Thorsby: Molecular genetic studies of natives on Easter Island: evidence of an early European and Amerindian contribution to the Polynesian gene pool, Tissue Antigens, Volume 69, Issue 1, pages 10–18, January 2007, DOI: 10.1111/j.1399-0039.2006.00717.x

Artikkel i Science 11. juni 2010, side 1344-1347

Artikkel i New Scientist