Kronblader som ikke vil gi seg

Melinka Butenko og Reidunn Aalen har tatt patent på en blomst som aldri kaster kronbladene. Men er blomsterbutikkene interessert?

Tulipaner er populære bukettblomster. Men kronbladene faller av ganske tidlig. Om noen år får du kanskje kjøpt tulipaner som holder på kronbladene selv når planten visner.

Melinka Butenko har i flere år arbeidet med genmodifiserte planter. Hun er grunnforsker, og egentlig ikke opptatt av hva du finner i blomsterbutikkene.

Usikker forretningsidé

Men Birkeland innovasjon er Universitetet i Oslos forlengede arm inn i forretningsverdenen, og de har drysset prosjektmidler over professor Reidun Aalen for at hun og kollegene Melinka Butenko og Bitte Stenvik skal utvikle super-tulipanen.

"Bruk og kast er utbredt i planteverdenen."
"Bruk og kast er utbredt i planteverdenen."

Vil blomsterbutikkene selge et slikt produkt? Butenko er ikke sikker. På den ene siden vil folk kjøpe tulipaner sjeldnere, men på den andre siden vil folk trolig betale mer for en tulipan som holder lenger.

Styres av et gen

Hemmeligheten bak de standhaftige kronbladene finnes i genene. Planter kaster fra seg organer de ikke lenger trenger. På den måten sparer de energi. Blader og blomster faller av når de har gjort sin nytte.

Når et kronblad faller til bakken, er det slutten på en lang og innviklet prosess i planten. Cellene ved bladfestet har gjennomgått en forandring. Ett av de siste leddene i adskillelsen styres av genet IDA.

Butenko og kollegene hennes kan “skru av” IDA-genet slik at bladfellingen stanses. Kronbladene blir sittende på selv etter at planten er vissen og brun.

Modellplanten vårskrinnblom

"I disse to bildene er den naturlige vårskrinnblom til venstre og den genmodifiserte med små kronblader til høyre. Foto: Reidunn Aalen."
"I disse to bildene er den naturlige vårskrinnblom til venstre og den genmodifiserte med små kronblader til høyre. Foto: Reidunn Aalen."

IDA-genet ble først påvist i et puslete ugras som vokser de fleste steder i Norge. Vårskrinnblom er plantenes svar på bananfluen. Den vokser og formerer seg raskt, tar lite plass, og har “bare” 25 000 gener. Disse ble fullstendig kartlagt i år 2000.

Institutt for molekylær biovitenskap har et strengt bevoktet område der du ikke slipper inn uten å gå gjennom en sluse og ta på frakk og rene sko. Her inne i fytotronen vokser genmodifiserte vårskrinnblom.

De er ikke noe for blomsterbutikkene, men bildet av de tynne kronbladene som ble hengende på stilken fant veien til det prestisjetunge tidsskriftet Plant Cell.

IDA i andre planter

Butenko og kollegene hennes skal nå undersøke om IDA-genet gjør samme jobben i andre planter. Med Birkeland-midler skal de prøve å kloneIDA i en tulipan. Målet er å finne genet og styre det, som i vårskrinnblom.

Men det er et møysommelig arbeid. Tulipan-genomet er ikke kartlagt. Hvor finnes IDA-genet? Butenko og kollegene hennes vil lage et “detektiv-gen” som binder seg til IDA-genet.

Men “detektiven” er langt fra fullkommen. Som i en kriminaroman må Butenko og kollegene hennes sile vekk mange falske kandidater før de forhåpentligvis finner fram til genet som gir dem super-tulipanen.

Powered by Labrador CMS