Når som helst, hvor som helst

I 2009 er det en selvfølge at vi kan motta digitale filmer og andre multimedia-opplevelser i en rekke formater, fra kinosalen og dvd-spilleren til pc-en og mobiltelefonen.

Digitale multimedia-opplevelser er i dag tilgjengelige i mange formater, fra mobiltelefoner og pc-er til tv og kinosaler. (Foto: Bjarne Røsjø)
Digitale multimedia-opplevelser er i dag tilgjengelige i mange formater, fra mobiltelefoner og pc-er til tv og kinosaler. (Foto: Bjarne Røsjø)

UMA – Universal Multimedia Access from Wired or Wireless systems

Prosjektleder: Professor Andrew Perkis
Kontraktspartner: Institutt for elektronikk og telekommunikasjon
Samarbeidspartnere: Delvis koordinert med UMa-prosjektet, finansiert av Nordisk Ministerråd gjennom NORDunet2-prosjektet
Stipendiater: Arne Lie, Jijun Zhang

Forkortelser:
Q2S: Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems
JPEG (ofte forkortet til JPG): Et elektronisk bildeformat utviklet av Joint Photographic Experts Group.
MPEG: Moving Pictures Experts Group, som har utviklet et videoformat og en standard for videokomprimering.

Men det var ingen selvfølge for bare ni år siden, da professor Andrew Perkis startet et lite forskningsprosjekt som har satt uvanlig store spor etter seg.

Denne historien starter på sett og vis i 1995, da daværende Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim ble evaluert av internasjonale eksperter.

– De fant ut at det var mye spennende som foregikk her, men nesten ingen hadde hørt om det. Vi ble derfor utfordret om at vi måtte bli mer utadvendte og internasjonale, forteller Perkis.

Professor Perkis tok utfordringen og kastet seg inn i det internasjonale standardiserings-arbeidet som pågikk. Det førte til at han ble en av fødselshjelperne for det elektroniske bildeformatet JPEG 2000, altså etterfølgeren til JPEG-standarden som enhver digital bildebruker er godt kjent med.

– Vi utviklet egentlig JPEG2000 for å komprimere bilder til mobiltelefoner, men ingen av mobilprodusentene tok i bruk den nye standarden. Isteden lå den og sov helt til 2005, da det ble bestemt at den skulle brukes som kompresjonsstandard for digital kino, beretter Perkis.

Lite prosjekt, store resultater

JPEG2000-standarden var ferdig allerede i 2000, omtrent på samme tid som Perkis og kollegene i standardiseringskomiteen utviklet det som senere er blitt kjent som UMA-konseptet eller «Universal Media Access».

– «Universell» betyr i denne forbindelsen at du skal kunne konsumere multimedia når som helst, hvor som helst, på hvilken som helst slags terminal. Vi syntes ikke det skulle være nødvendig at innholdsleverandøren måtte lage et spesialisert program for hver enkelt type mottakerterminal, forteller Perkis.

Slagordet for UMA ble derfor «Lag programmet én gang, publiser til alle». 

Den første artikkelen om UMA ble publisert allerede i 1999, da Perkis kom hjem fra en forskningstermin i Australia og hadde hodet fullt av gode ideer. En av ideene var å søke det nye forskningsprogrammet IKT2010 om finansiering til et UMA-prosjekt, og bevilgningen derfra finansierte to doktorgradsstipendiater.

Omtrent samtidig var Perkis med på å etablere Midgard Media Lab, for å utprøve og demonstrere nye teknikker. Og da NTNUs nye Senter for fremragende forskning Q2S ble åpnet i 2003, med en bevilgning fra Norges forskningsråd, tok Perkis med seg UMA-prosjektene inn i den nye enheten.

"Digital Multimedia-mottaker"
"Digital Multimedia-mottaker"

I 2006 ledet Perkis prosjektet NORDIC (Norway’s Digital Interoperability in Cinemas) sammen med Dave Spile fra Unique Cinema Systems. Prosjektet gjorde Norge til en foregangsnasjon innen digital kino ved å utstyre tolv kinosaler med digitale prosjektører basert på filmer komprimert med JPEG2000.

Det halvkommunale selskapet Film&Kino, som er en kombinert medlemsorganisasjon for norske kommuner og en bransjeorganisasjon for kino- og videobransjen, var med på finansieringen av prosjektet. Prosjektet er senere blitt utvidet slik at NORDIC i dag har 24 digitale kinosaler rundt om i Norge.

Prosjektet la også grunnlaget for utviklingen av den nyeste standarden i multimediaverdenen, MPEG21, hvor en av delene handler om skalerbarhet og adaptivitet og er et direkte resultat av UMA.

UMA var redskapet

UMA-prosjektet har dermed levert byggesteiner til både landets digitale kinoer, Midgard Media Lab, og et Senter for fremragende forskning.

Dessuten stiftet en av Perkis’ hovedoppgavestudenter og to medstudenter bedriften Adaptus, som nå har åtte ansatte og har organisasjoner som TV2 og Norges fotballforbund / Tippeligaen som kunder. Alt som presenteres av sportssendinger på mobiltelefon i Norge i dag, går gjennom et UMA-system.

– Det blir feil å si at UMA-prosjektet direkte har gitt opphav til alt dette. Men UMA var det redskapet som gjorde at vi kom i gang med arbeidet, sier Perkis.

Andrew Perkis.
Andrew Perkis.

UMA fokuserte på sending av multimedia-informasjon gjennom digitale nettverk.

– Når et vanlig dokument sendes gjennom et IP-nettverk, vil nettet sørge for å sende om igjen informasjonspakker som ikke kommer fram. Men når det gjelder video, vil dette føre til en veldig hakkete og ubrukelig presentasjon.

– Det er faktisk bedre å kaste den informasjonen som ikke kommer fram. Vi jobbet blant annet med metoder og algoritmer for å «kaste» informasjon på en slik måte at mottakeren fortsatt opplever en god multimedia-presentasjon, forklarer Perkis.

Det er opplevelsen som teller

Andrew Perkis jobber fortsatt med UMA-prosjektets etterkommere i både Midgard Media Lab og Q2S, og et VERDIKT-prosjekt som fokuserer på ressursnettverk.

– I dag snakker vi ikke så mye om UMA lenger, men om UME: Universal Multimedia Experience. Vi ønsker å finne ut hvordan man kan måle subjektiv kvalitet på en objektiv måte.

– Det er vanskelig å forbedre kvaliteten på fremtidens video- og multimedieopplevelser hvis vi ikke har objektive kvalitetskriterier, forteller Perkis.

Lenke:

Forskningsrådets program: Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Powered by Labrador CMS