Mobbingen økte med 60 prosent fra 1995 og frem til 2001. Fra da kunne man se en nedgang på cirka 30 prosent, og dette holdt seg fram til 2004.
– Dette var en veldig spennende endring. Nedgangen skjedde på samme tid som Bondeviks Manifest mot mobbing ble lansert, sier professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS).
– Det er ingen tvil om at det kraftige nasjonale fokuset hadde signifikant effekt på mobbingen i Norge, konstaterer professoren.
Arbeid uten kontinuitet
Manifest mot mobbing ble lansert av Bondevik-regjeringen i 2002. Dette var en kampanje som skulle bidra positivt i arbeidet mot mobbing blant barn og unge.
Til tross for at nye manifest ble undertegnet etter den første toårsperioden, økte mobbingen likevel fra 2004. Og i følge Elevundersøkelsen 2012, blir like mange elever mobbet nå som for fem år siden.
– Fornyelsen av manifestet har ikke vært veldig tydelig. Det kraftige fokuset mot mobbing som man hadde under Bondevik-regjeringen forsvant på veien, sier Roland.
I følge UiS-professoren ble fokuset flyttet til andre prosjekter, som blant annet Kunnskapsløftet.
– Fokuset flyttet seg og man klarte ikke lenger å holde kontinuiteten i arbeidet mot mobbingen. Når man begynner på noe nytt, er det lett å glemme det man har gjort, sier Roland.
Ikke nok med underskrifter
Ifølge Roland holder det ikke å fornye manifestet om man ikke setter et sterkt fokus på det arbeidet som gjøres mot mobbing i Norge.
– Alle ledere, både politikere, rektorer og lærere, må stå opp i de fora og de anledninger som er, og tydelig vise at de støtter arbeidet mot mobbing, og at mobbing ikke er akseptert. På den måten kan de være med på å skape holdninger og kontinuitet i arbeidet, sier Roland.
(Foto: www.colourbox.com)
I fjor inviterte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen alle landets kommuner med på kampanjen Manifest mot mobbing. 15 måneder senere mangler nesten en fjerdedel av signaturene.
Roland understreker at det å skrive under i seg selv ikke bidrar til nedgang i mobbeutviklingen, men at oppfølgingen i etterkant er det sentrale.
Bruk mobbeprogram
I tillegg til å øke fokuset på arbeidet mot mobbing, mener Roland også at myndighetene bør anbefale norske skoler å ta i bruke forskningsbaserte mobbeprogram.
– I Norge har vi to rene mobbeprogram: Zero og Olweus-programmet. Etter min mening er disse programmene veldig gode, de er nasjonalt og internasjonalt anerkjente og de har dokumentert effekt. Departementet og Utdanningsdirektoratet burde virkelige anbefale dem, sier Roland.
– I tillegg har vi andre programmer som Respekt, LP-modellen og PALS, som også har vist en klar effekt i kampen mot mobbing, sier mobbeprofessoren.
