Krever økt fokus på mobbing

– Politikere, regjering og departement har en svært sentral rolle i arbeidet mot mobbing. Mobbeprofessor Erling Roland ber nå myndighetene ta grep.

Publisert

Mobbingen økte med 60 prosent fra 1995 og frem til 2001. Fra da kunne man se en nedgang på cirka 30 prosent, og dette holdt seg fram til 2004.

– Dette var en veldig spennende endring. Nedgangen skjedde på samme tid som Bondeviks Manifest mot mobbing ble lansert, sier professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Det er ingen tvil om at det kraftige nasjonale fokuset hadde signifikant effekt på mobbingen i Norge, konstaterer professoren.

Arbeid uten kontinuitet

Manifest mot mobbing ble lansert av Bondevik-regjeringen i 2002. Dette var en kampanje som skulle bidra positivt i arbeidet mot mobbing blant barn og unge.

Til tross for at nye manifest ble undertegnet etter den første toårsperioden, økte mobbingen likevel fra 2004. Og i følge Elevundersøkelsen 2012, blir like mange elever mobbet nå som for fem år siden.

– Fornyelsen av manifestet har ikke vært veldig tydelig. Det kraftige fokuset mot mobbing som man hadde under Bondevik-regjeringen forsvant på veien, sier Roland.

I følge UiS-professoren ble fokuset flyttet til andre prosjekter, som blant annet Kunnskapsløftet.

– Fokuset flyttet seg og man klarte ikke lenger å holde kontinuiteten i arbeidet mot mobbingen. Når man begynner på noe nytt, er det lett å glemme det man har gjort, sier Roland.

Ikke nok med underskrifter

Ifølge Roland holder det ikke å fornye manifestet om man ikke setter et sterkt fokus på det arbeidet som gjøres mot mobbing i Norge.

– Alle ledere, både politikere, rektorer og lærere, må stå opp i de fora og de anledninger som er, og tydelig vise at de støtter arbeidet mot mobbing, og at mobbing ikke er akseptert. På den måten kan de være med på å skape holdninger og kontinuitet i arbeidet, sier Roland.

 (Foto: www.colourbox.com)
(Foto: www.colourbox.com)

I fjor inviterte Kunnskapsminister Kristin Halvorsen alle landets kommuner med på kampanjen Manifest mot mobbing. 15 måneder senere mangler nesten en fjerdedel av signaturene.

Roland understreker at det å skrive under i seg selv ikke bidrar til nedgang i mobbeutviklingen, men at oppfølgingen i etterkant er det sentrale.

Bruk mobbeprogram

I tillegg til å øke fokuset på arbeidet mot mobbing, mener Roland også at myndighetene bør anbefale norske skoler å ta i bruke forskningsbaserte mobbeprogram.

– I Norge har vi to rene mobbeprogram: Zero og Olweus-programmet. Etter min mening er disse programmene veldig gode, de er nasjonalt og internasjonalt anerkjente og de har dokumentert effekt. Departementet og Utdanningsdirektoratet burde virkelige anbefale dem, sier Roland.

– I tillegg har vi andre programmer som Respekt, LP-modellen og PALS, som også har vist en klar effekt i kampen mot mobbing, sier mobbeprofessoren.

Referanse:

Roland: The broken curve: Effects of the Norwegian manifesto against bullying, International Journal of Behavioral Development, September 2011 vol. 35 no. 5 389-397, doi: 10.1177/0165025411407455.