Ikke alle har den samme nytten av meditasjon og mindfulness. Noen ganger kan behandlingen gjøre vondt verre for folk med angst og depresjon, viser ny studie(Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mindfulness kan forverre angst og depresjon
8 prosent av de som har prøvd mindfulness, får negative effekter. Dosering og veiledning er viktig, ifølge norsk forsker og psykolog.
Behandlingen kan til og med redusere risikoen for betennelsesrelaterte sykdommer, som astma og revmatisme, ifølge denne studien.
Men indre ro og tankemestring er ikke løsningen for alle, viser en ny studie.
Forskere fra England har sett på negative effekter av mindfulness. De fant at for enkelte, kan meditasjonsøvelsene gjøre dem mer engstelige og deprimerte.
Hva er mindfulness?
Mindfulness har røtter i den buddhistiske meditasjonsformen «Vipassana», men har de senere årene funnet veien til Vesten i forbindelse med ikke-religiøse problemstillinger som håndtering og behandling av stress.
Mindfulness handler om nærvær i nået og trener opp evnen til å være fullt ut oppmerksom på det man foretar seg, typisk gjennom meditasjons- eller pusteøvelser.
Man skal lære å akseptere nærværet av følelser og tanker som ellers ville virke distraherende på de målene man har satt seg. Over tid utvikler dette evnen til å sortere mellom relevant og irrelevant informasjon.
Dessuten oppnår man blant annet en større forståelse for hvordan man reagerer på stress og press – og hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen.
Mindfulness har derfor vist seg å være en nyttig teknikk i høyprestasjonsbransjer som eliteidrett.
Studien ble nylig publisert det vitenskapelige tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica.
Friske folk har blitt syke
Resultatene viser at omtrent 8 prosent av de som prøver meditasjon, får en uønsket negativ effekt. Som regel er det en forverring av depresjon og angst, ifølge studien.
Men i enkelte tilfeller har meditasjonen også ført til at friske folk har blitt syke.
Forskerne fant også tilfeller av psykose og selvmordstanker.
– For folk flest funker meditasjon helt fint, men det har utvilsomt blitt overhypet, og behandlingen er ikke bare god for alle, sier Miguel Farias fra Coventry University i Storbritannia til NewScientist.
Han er en av forskerne bak den nye studien.
En gjennomgang av andre studier
Faria og resten av forskerteamet gikk gjennom 55 studier om mindfulness og meditasjon som tidligere har vært publisert i medisinske vitenskapelige tidsskrifter.
Dette kalles en kunnskapsoppsummering, der forskere går inn i et fagfelt for å se på en samling av tidligere studier og deretter prøver å trekke en felles konklusjon fra disse.
Forskerne fant ut hvor mange som hadde hatt negative erfaringer med mindfulness og meditasjon, og regnet ut et gjennomsnittstall: 8 prosent, eller en av tolv, av de som hadde prøvd meditasjon, fikk uønsket effekt.
Forskerne mener tallet kan være høyerere, siden flere av studiene bare rapporterte om alvorlige negative effekter.
Positive effekter av meditasjon
Annonse
Flere norske studier viser mer positive effekter av meditasjon og mindfulness.
– Selve metoden mindfulness har til hensikt å gjøre folk mer oppmerksomme her og nå, på det som skjer både i oss og omkring oss, sier han til forskning.no.
Mindfulness handler altså ikke om tankekontroll, men å heller gi slipp på kontrollen.
– Folk med angst og depresjon bruker mye tid på å prøve å kontrollere tankene sine, de prøver å unngå det de opplever. Mindfulness, i likhet med annen psykologisk behandling, er å legge fra seg unngåelsene, og heller se om man kan møte tingene sånn som de er, sier Vøllestad.
Mindfulnsess likner på det som kalles eksponeringsbehandling innen psykologien – det handler om å møte det vanskelige og gjøre de vonde følelsene mindre farlige.
Jon Vøllestad er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.(Foto: Ariel foto AS)
Hvorfor kan mindfulness gi negative effekter for noen?
– Det å bli bedt om å gi oppmerksom til det som er smertefullt og sårbart i livet, kan for noen bli overveldende. Noen kommer seg ikke videre fra det, sier Vøllestad.
Annonse
– Mindfulness har blitt tatt i bruk med pasientgrupper som har vanskelige lidelser, som for eksempel psykoser og personlighetsforstyrrelser.
Behandlingen kan ofte bli intens, særlig i starten.
– Det er gjerne slik at folk kjenner mer på plagene når behandlingen begynner, når vi skal trene på de vanskelige situasjonene.
– I beste fall opplever pasienten at intensiteten avtar, og mestringen øker. Men det er ikke alltid dette skjer, sier han.
En viktig studie
Vøllestad mener den nye studien er viktig fordi den viser at selv om man ønsker å hjelpe folk, kan det slå dårlig ut.
– Det at psykologiske behandlingsformer kan ha utilsiktede konsekvenser, har fagfolk og behandlere kanskje ikke hatt så mye fokus på tidligere. Og nå begynner man med rette å bli opptatt av det, sier han.
– Fortsatt er mindfulness et felt som vi vet litt for lite om, sier han.
Vøllestad påpeker at den påviste andelen av negative effekter på åtte prosent ikke er unik for mindfulness.
– Det er på linje med det en finner for andre psykologiske behandlinger, slik forfatterne i den nye studien også påpeker, sier Vøllestad.
– Vi har ingen grunn til å tro at mindfulness er mer risikabelt enn andre psykologiske metoder, sier han.
God veiledning og riktige doser
Annonse
Vøllestad mener at det som er viktig med all behandling, er å ha behandlere som kan gi en god og kyndig veiledning.
– Det er også viktig å ta hensyn til sårbarheter folk har, sier han.
– Da kan man tilpasse behandlingen, gjerne kortere, avgrenset og med mer støtte underveis.
Mindfulness i store doser kan nemlig bli for mye for folk.
Såkalte meditasjonsretreater, som går over flere dager der folk praktiserer meditasjon og mindfulness store deler av dagen, kan derfor bli negativt for noen.
– Man må være opptatt av dosering, sier Vøllestad.
– For noen er bare en halvtime til en time hver dag, for mye, avslutter han.
