I Strasbourg i Frankrike går trikken gjennom de gamle gatene i Strasbourg, et eksempel på det forsker Anne Bregnballe ønsker seg mer av. (Foto: Microstock)

Etterlyser mer positiv miljøpolitikk

Skremselspropaganda og varsler om dommedag er ikke det som motiverer folk flest til å bli mer miljøvennlige.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer

Økolandsbyer

Økolandsbyer er nyopprettede eller tradisjonelle samfunn som forsøker å leve bærekraftig langs fire dimensjoner: Økologisk, økonomisk, sosialt og kulturelt.

Det finnes økolandsbyer i alle verdensdeler. Mange økolandsbyer er organisert i Global Ecovillage Network (GEN). 

Kilde: gen.ecovillage.org

Det negative miljøbudskapet som kommer fra myndigheter, miljøorganisasjoner og forskere bidrar til at folk ikke lar seg engasjere i miljøspørsmål. 

Det mener samfunnsforsker Anne Bregnballe ved Høgskolen i Lillehammer.

- Samfunnsforskere og miljøbevegelser bør hjelpe til med å skape rom for at befolkningen kan få være medborgere og aktive deltakere i eget liv, sier samfunnsforsker Anne Bregnballe. (Foto: Gro Vasbotten, HiL)

- I dag er fokus i høy grad på hva vi vil miste og hva vi må forsake hvis samfunnet skal bli bærekraftig, sier hun.

Hun mener ingen av oss liker å bli fortalt hva vi skal gjøre eller at det vi gjør er galt. Da blir vi fort fornærmet og kommer i forsvarsposisjon.

I stedet bør vi, ifølge Bregnballe, fokusere på hva vi kan vinne i form av fellesskap, helse, et enklere liv, selvbestemmelse, frihet og nærhet til naturen.

- Må utfordre det bestående

Mange mennesker overalt på jorden forsøker allerede i dag å skape og leve slike liv. Eksempler er såkalte Transition Towns eller økolandsbyer, og mange ulike initiativ i den tredje verden.

Disse eksemplene viser hvordan det går an å leve gode bærekraftige liv, og de kan bidra til å inspirere oss andre. De utfordrer også det bestående synet i moderne institusjoner som myndighetsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og vitenskapelige institusjoner, og relasjonene som dominerer der.  

- Disse relasjonene skaper et sett med spilleregler og etablerte sannheter som alle deltakere, blant annet politikere, miljøorganisasjoner og akademikere, må forholde seg til, sier Bregnballe som har analysert ulike miljøpolitiske og vitenskapelige dokumenter i tillegg til at hun har gjort en case-studie.

Hun finner at disse institusjonene beskytter det bestående og hindrer en miljø- og klimapolitikk som er tilpasset problemenes alvor.

Dersom vi fokuserer på hva vi kan vinne i stedet for på hva vi må forsake er vil folk engasjere seg mer og finne miljøvennlige løsninger, mener samfunnsforsker Anne Bregnballe. (Foto: privat)

Et eksempel på en slik sannhet er at ny teknologi og mer ekspertviten er det som trengs for å møte klimautfordringene.

Befolkningen som forbrukere

Et annet eksempel er at befolkningen sees på som ensidige konsumenter som først og fremst ønsker økt forbruk og som ikke er interesserte i miljø- og klimaproblemene.

- Dette er et problematisk syn på folk flest og hindrer nødvendige demokratiske dialoger, sier Bregnballe.

I en slik virkelighet er det ikke rom for den som tenker eller handler annerledes og som kanskje kunne bidratt med nye ideer til løsning på de mange miljøutfordringene.

Vi kan sammen utfordre dette synet på folk, frigjøre oss fra det og dermed se løsninger, ifølge samfunnsforskeren.

- I stedet for å behandle befolkningen som konsumenter og som mottakere av informasjon, mener jeg at samfunnsforskere og aktører i miljøbevegelsen bør hjelpe til med å skape rom for at befolkningen kan få være medborgere og aktive deltakere i eget liv, sier Bregnballe.

Referanse:

Anne Bregnballe. How can we fight dominant rationalities in environmental politics? Some reflections inspired by Foucault. Artikkel presentert på konferansen Ecological Challenges, Oslo sept. 2014.

Powered by Labrador CMS