Strid om økt utvinning med klimagass

Den fryktede klimagassen CO2 kan brukes til å få ut mer olje. Men hvor effektiv er den? Myndigheter, oljeselskaper og miljøorganisasjoner strides, og milliardene på verdikjederegnskapene er usikre.

Sm3

Sm3 = Standard kubikkmeter, internasjonal måleenhet som brukes i petroleumsindustrien. Olje, gass og kondensat måles ved en referansetilstand på 15 grader og 1,013 bar.

Oljeekvivalent (o.e.) = Angivelse som brukes for å få olje, gass og NGL på samme måleenhet.

Toe = tonn oljeekvivalent

1 fat = 159 liter råolje

1 Sm3 = 0,84 toe råolje

1000 Sm3 gass = 1 Sm3 o.e

Statoil og Shell lettet på sløret tidligere i år, og vurderer å satse 50 milliarder på å bruke CO2 til å få mer ut av oljefeltene Heidrun og Draugen. Klimagassen skal fanges fra et eventuelt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Men hvor viktig vil CO2 kunne være for økt utvinning på norsk sokkel? 1200 millioner Sm3 (standard kubikkmeter) ekstra olje, påstår Bellona på det mest optimistiske.

150 millioner Sm3 hevder Oljedirektoratet på sitt mest pessimistiske. Spriket betyr ufattelige 2500 milliarder kroner med dagens oljepris.

 

Midt opp i dette forsker Ingebret Fjelde ved International research institute of Stavanger (IRIS) på gassens fortreffeligheter i reservoaret.

Forskningen er finansiert av PETROMAKS, ett av Norges forskningsråds store programmer.

Så til 1 000-kroners spørsmålet: Hvor mye ekstra olje kan egentlig klimagassen presse ut?

Klimagass til hjelp

Fjelde står på laboratoriet til IRIS. Han holder opp en tung aluminiumsbeholder. I beholderen blir en sedimentkjerne lagt, sauset inn med olje i porene. Snart skal kjernen bli flømmet med CO2 under trykk og temperatur som nede i reservoaret.

-CO2 vil fjerne nesten all oljen i kjernen på laboratoriet, sier han.

Gassen har blant annet følgende fordeler: Den gjør oljen mer lettflytelig, sveller oljen, og reduserer overflatespenningen mellom olje og vann. Alt dette vil bidra til at oljen vil strømme lettere mot oljebrønnene.

Så det er ingen tvil: CO2-injeksjon vil gi økt oljeproduksjon utover det som kan produseres med vanninjeksjon. Men til tross for lovende laboratorieforsøk er Fjelde forsiktig med å komme med noen tall.

Reservoaret mer komplekst

- Selv om kjernen blir fri for olje ved flømming i laboratoriet, er reservoaret langt mer komplekst. Gassen kan bryte ut gjennom kun én sone, slik at den ikke klarer å flømme hele reservoaret. Da er effektiviteten langt lavere, sier han.

Fjelde og hans medsammensvorne skal forske på CO2 til økt utvinning på Ekofisk og Draugen. Særlig skal de se på effekten i reservoarene på makroskopisk plan.

Men selv om utvinningen øker, er ikke alle problemene løst. En av utfordringene er å holde klimagassen nede i reservoaret, slik at den ikke blir tilbakeprodusert opp på plattformen.

Oljefeltene på norsk sokkel vil trenge mye CO2 - mer enn noen usle gasskraftverk kan produsere. Selv om ingen norske felt ennå har forsøkt CO2 til økt utvinning, har Statoil i flere år lagret CO2 i den geologiske Utsiraformasjonen på Sleipnerfeltet.

"I dag lagres CO2 i Utsiraformasjonen på Sleipnerfeltet. CO2 til økt utvinning er ennå ikke tatt i bruk på norsk sokkel. (Illustrasjon: Statoil)"
"I dag lagres CO2 i Utsiraformasjonen på Sleipnerfeltet. CO2 til økt utvinning er ennå ikke tatt i bruk på norsk sokkel. (Illustrasjon: Statoil)"

På Snøhvit vil også 700 000 tonn CO2 bli lagret i året. CO2 på disse feltene er dannet naturlig og finnes i reservoarene sammen med hydrokarbongassene.

Sjekker USA-tall

Bellona har, i sin nå berømmelige rapport, spekulert i at gassen kan gi mellom 8 til 16 prosent ekstra olje. Bellonas estimat betyr i beste fall 1 200 milliarder kroner i statskassen.

Bellona er langt mer optimistiske enn Oljedirektoratet (OD)og har i stor grad basert seg på tall fra oljefelt i USA. Dette er også et av de springende punktene mellom Bellona og ODs mer beskjedne estimater. Fjelde vil også sammenlikne tallene internasjonalt med de fra Norge.

- I forhold til feltene i USA, vil reduksjon av oljeviskositeten med CO2 være mindre viktig i Norge, på grunn av at de fleste oljene er mindre viskøse. En positiv effekt er imidlertid generelt bedre blandbarhet av CO2 med oljen, samt mer svelling av oljen. Det er også viktig å være klar over at i USA er ikke vanninjeksjon i like stor grad et alternativ som på norsk sokkel.

Prosjektet vil forhåpentligvis gi nye svar, og mer kvalifiserte gjetninger. Et annet viktig punkt er at brønnene står tettere på de landbaserte oljefeltene i USA. Dette gjør også at CO2 lettere kommer til i større deler av reservoaret.

- Vi vil prøve å nøste opp i feltene i USA, sier Fjelde.

De fleste estimatene for hvor mye ekstra som kan presses ut av reservoarene på norsk sokkel, er imidlertid langt mer beskjedne enn for de amerikanske feltene.

Oljeselskapene har i større grad økt utvinningen på norsk sokkel med andre metoder som vannflømming og naturgassinjeksjon. Potensialet for økt utvinning med CO2 er dermed mindre på norsk sokkel enn i USA.

Politisk styrt?

- Vi antar i vår rapport at CO2-injeksjon kan øke utvinningen på mellom tre til syv prosent på et utvalg av felter på norsk sokkel, sier Odd Magne Mathiassen, ansvarlig for ODs rapport.

"Ingebret Fjelde holder kjerneholderne inne på laboratoriet på IRIS. Inne i disse skal de legge sedimentkjerner sauset inn med olje som skal flømmes med CO2. (Foto: Reidar Müller)"
"Ingebret Fjelde holder kjerneholderne inne på laboratoriet på IRIS. Inne i disse skal de legge sedimentkjerner sauset inn med olje som skal flømmes med CO2. (Foto: Reidar Müller)"

Rapporten konkluderer med at CO2-injeksjon for å få mer ut av feltene ikke lønner seg i dagens situasjon. Bellona har imidlertid påstått at ODs rapport hadde en politisk agenda, og bruken av CO2 til økt utvinning skulle “gjøres” ulønnsom.

Mathiassen vil imidlertid ikke høre snakk om noe politisk styring.

- Vi hadde i utgangspunktet en noe høyere utvinningsgrad (fire til åtte prosent), men oljeselskapene fikk oss til å justere ned.

- For så vidt brukte vi erfaringstall fra USA. Men situasjonen er der helt annerledes enn i Nordsjøen, sier han.

Én prosent fra eller til kan virke uvesentlig, men øker man utvinningen med én prosent på norsk sokkel betyr det 300 milliarder ekstra kroner i inntekter.

-Men overdriver Bellona tallene?

- De strekker det kanskje litt langt, sier Mathiassen.

De fleste verdikjedeberegningene er ikke funnet kommersielle av oljeselskapene. Hydro beregnet at CO2-verdikjede til Brage og Oseberg Øst ikke lønte seg, og Statoil har konkludert etter mangfoldige studier på Gullfaks at fortsatt vannflømming er best.

Nå er verdikjedeberegninger igjen på alles lepper. Hvor mye ekstra olje man kan få ut av feltene med CO2-injeksjon er ett tema. I tillegg kommer flere andre faktorer:

Får man nok CO2, kvotepris på CO2, variabel oljepris, fangstkostnader, infrastruktur, plattformkapasitet, hvilken produksjonsfase feltet er i, og om klimagassen kan lekke ut.

Uavhengig forskning viktig

Spørsmålet er om CO2 noen gang bli brukt til økt utvinning på norsk sokkel? Fjelde har troen på at det kan skje, men ved hjelp av staten.

- Staten må bidra til å redusere teknologisk og økonomisk risiko/usikkerhet. CO2 må transporteres til aktuelle felt, og da må en rørledning legges langs sentrale oljefelt, sier han.

- Forskning og piloter vil også være med på å redusere risikoen. Mye av dette arbeidet må være unnagjort før feltimplementering av CO2-flømming er mulig.

- Dersom flømmingen skal implementeres i et felt, må CO2 være tilgjengelig i god tid før feltet stenges ned. For de feltene som nærmer seg nedstenging, er det kanskje for sent å tenke på CO2-flømming, sier Fjelde.

Dersom verdikjedeberegningene skal bli enda bedre, trengs det mer forskning.

- Vi ser på forskning på CO2 til å få mer ut av norske oljefelt som et viktig område. Dette er god ressurspolitikk, og dersom dette har en miljøgevinst er jo det fantastisk, sier Erik Skaug, programkoordinator i PETROMAKS.

Ønsker flere prosjekter

PETROMAKS støtter i dag tre prosjekter som tar for seg CO2 til økt utvinning av hydrokarboner. Men er dette nok?

- Vi ønsker flere slike prosjekter, men det er opp til fagmiljøene å gi oss slike prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet, sier han.

Prosjektet til Fjelde heter Improved macroscopic sweep efficiency in CO2-flooding of fractured carbonate reservoirs and heterogenous sandstone reservoir, og er støttet av PETROMAKS med 8,4 millioner kroner.

Det ble startet opp 1. 10. 2005, og er også støtte av ConocoPhillips/Ekofisk lisensen, Shell og Dong Energy.

Ingressfoto: Oljeplattformen Heidrun. (Foto: Statoil/Svein Harald Ledaal)

Powered by Labrador CMS