Over 60 prosent av landarealet på Svalbard er fredet som nasjonalpark eller naturreservater, og svalbardmiljøloven krever konsekvensutredning før store utbygginger.

Dersom utbyggingen godkjennes, kan Sysselmannen sette krav i form av vilkår til utbyggere for å redusere eventuelle negative effekter av inngrep i naturen.

Da Kartverket skulle bygge ny geodesistasjon, et observatorium for å kartlegge jordens bevegelser, satte Sysselmannen omfattende miljøkrav.

Disse ble utgangspunkt for en rekke tiltak knyttet til terreng og vegetasjon:

• Bruke minst mulig areal.
• Gjenbruk av toppjord og vegetasjon i anleggsområdet.
• «Grønt kurs» og opplæring av entreprenører i samspill med byggherre.
• Dokumentere prosessen og effekter fra tiltakene.

Snudde krav til muligheter

– Selv om Kartverket tidlig i prosjektet oppfattet miljøkravene fra Sysselmannen som strenge, klarte de å snu kravene til noe positivt. Kartverket tok eierskap til prosjektet på en måte der miljøhensyn ble brukt i profileringen. I ettertid har de framhevet betydningen av dette både i egen organisasjon og mot myndigheter og andre aktører, forteller seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hun var konsulent for Kartverket i planleggings- og byggeperioden. Sammen med kollega Siri Lie Olsen har hun forsket på hva vilkårene som ble satt, har betydd for sluttresultatet.

Med støtte fra Svalbards miljøvernfond kunne forskerne etablere overvåking av vegetasjonen og gjøre en systematisk evaluering av prosessen rundt gjennomføring av vilkårene.

Gjorde prosjektet bedre

– Fra Kartverkets side er det stor enighet om at miljøvilkårene totalt sett har gjort prosjektet bedre. Det førte til mer helhetlige løsninger som har gagnet hele prosjektet, sier direktør Per Erik Opseth i Kartverkets geodesidivisjon.

For å overvåke etablering av ny vegetasjon etter anleggsarbeidet ble det lagt ut til sammen 27 permanente ruter i intakt vegetasjon, i tilbakeført toppjord og der det ikke er lagt på jord.

I disse rutene ble det registrert total dekning av karplanter, moser, lav, strø, bar jord og biologisk skorpe, samt dekning og frekvensen av karplanter, moser og lav.

Gjenbruk er topp

– Fire år etter at anleggsarbeidet ble avsluttet ser vi at gjenbruk av toppjord har en god estetisk effekt. Det virker også som det er gunstig for å få vegetasjon til å slå rot igjen. På Svalbard tar det lang tid å etablere ny vegetasjon, og det bør gjøres nye undersøkelser av vegetasjonen om noen år for å følge utviklingen, sier Hagen.

Han mener at erfaringene fra utbyggingen i Ny-Ålesund er nyttige. De har overføringsverdi til andre anleggsprosjekter, enten det gjelder utbygging eller naturrestaurering.

For eksempel var forskerne strenge på at arealet som skulle bygges ut, måtte gjerdes inn. Derfor ble det lite inngrep utenfor akkurat det som var definert som anleggsområde.

Store Norske Spitsbergen Grubekompani er i ferd med å rigge ned og restaurere det tidligere gruvesamfunnet Svea, og her følges miljøkravene opp gjennom hele prosjektet og bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet.

Kan bli strengere

All anleggsvirksomhet i naturområder medfører inngrep som påvirker naturmiljøet negativt. På Svalbard skal hensynet til miljøet tillegges svært stor vekt.

Norske myndigheter stiller strenge miljøkrav når det bygges i verneområder, mens det ikke er tilsvarende krav ved utbygging i andre områder.

– Her har vi mer å gå på, ikke minst i Fastlands-Norge. Det er en myte at det stilles strengere krav til miljøhensyn i Norge enn i andre land vi kan sammenligne oss med, sier Hagen.

Hvordan bli mer miljøvennlig?

Basert på erfaringer fra Svalbard, sammen med liknende prosjekter på fastlandet, ser forskerne hva mer miljøvennlige anleggsprosjekter forutsetter. Her er noen punkter:

• Myndighetene setter klare og etterprøvbare vilkår.
• Det tas høyde for den tidsbruken som trengs for å forankre miljøhensyn gjennom hele prosjektet.
• Beste tilgjengelige kunnskap, både forskningsbasert og erfaringsbasert, om restaureringsmetoder må tas i bruk.
• Det må alltid gjøres grundige vurderinger for å tilstrebe minst mulig nye inngrep.

Samtidig understreker Hagen at naturrestaurering ikke er et lettvint alibi for å bygge i naturen.

– Dette prosjektet er med å bygge kunnskap om hvordan vi kan reparere naturinngrep, men det viktigste er å være bevisste på å unngå og begrense ny nedbygging av natur. Vi må forebygge, understreker Dagmar Hagen.

Referanse:

Dagmar Hagen og Siri Lie Olse: Miljøhensyn i anleggsprosjekt på Svalbard - med utgangspunkt i bygging av Kartverkets nye geodesistasjon i Ny-Ålesund. NINA Rapport;1957, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Hvor mange rein spiser en bjørn?

• 

  Antall bjørner i Norge er stabilt

• 

  Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Liker det da maten den finner i Norge?

• 

  Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg

• 

  Værradarene avslører hvor fuglene trekker

• 

  Flertallet i Norge liker rovdyra våre

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER