Koraller tilpasser seg varmere vann

Global oppvarming betyr ikke nødvendigvis slutten for verdens korallrev. Korallene kan takle høyere temperatur ved å alliere seg med alger som tåler varmen, viser to uavhengige studier.

Publisert

kalkrev

Kalkrev er undervannsformasjoner dannet av kalkskjeletter.

For det meste kommer kalkskjelettene fra døde koralldyr, men de kan også komme fra andre organismer med kalkskall.

Koralldyrene lever i store kolonier, og revene bygges langsomt opp mot overflaten.

Inne i cellene til revdannende koralldyr lever encellede alger som hjelper til med å høste energi fra Sola ved hjelp av fotosyntesen.

Mange grupper av utryddede og eksisterende organismer har samlet seg og dannet rev over de siste 3,5 milliarder år. De første revene ble for eksempel dannet av bakterier.

Over den lange geologiske tidsskalaen har revene vokst og krympet, påvirket av faktorer som platetektonikk, endret havnivå, meteortreff eller istider.

Korallstrukturene vi kjenner i dag ligner ikke mye på fortidens rev, som ble dannet av helt andre organismer.

 

De største pessimistene har spådd at verdens korallrev vil være utslettet om 20 eller 30 år, fordi de er så følsomme for endringer, for eksempel i havtemperaturen.

- Korallene har en listig evne til å tilpasse seg hendelser fordi de er fleksible i sine tilknytninger. Dette viser at de mer dramatiske forutsigelsene om korallrevenes undergang er overforenklet, sier Andrew Baker ved Wildlife Conservation Society i New York til tidsskriftet Nature.

Bytter partner

Baker er en av forskerne som står bak oppdagelsen av at korallene kan bytte ut sine gamle og varmefølsomme algepartnere med andre alger som tåler høyere temperatur. Korallene trenger algene til å hente energi fra Sola ved hjelp av fotosyntesen.

Ekspertene har vært bekymret for at en oppvarming av havene vil utrydde korallrevene ved å bleke dem. I blekede korallrev er de fargede algene ødelagt, slik at korallene blir etterlatt kalkhvite og alene - i en tilstand som kan ta livet av et rev på kort tid.

Siden 1980-tallet har korallrev rundt om i verden blitt ødelagt av bleking. Når havtemperaturer stiger med én grad celsius, kan det forårsake at koralldyrene kaster ut de fotosyntetiske algene de er avhengige av for å få næringsstoffer.

Kan kolonisere skadde rev

Nå ser det imidlertid ut til at enkelte alger kan overleve i høyere temperatur. Disse algene kan også kolonisere rev som allerede er bleket, og gi dem livet tilbake. Korallene synes altså å være mer tilpasningsdyktige enn vi har trodd.

 
  
 

Korallrev har da også overlevd store klimaforandringer siden de først dukket opp for rundt 220 millioner år siden.

Selv om tilfeller av korallbleking har vært alvorlige, har de hatt en tendens til å ramme lokale områder, mens andre koraller har vært upåvirket. De to nye studiene kan kanskje forklare hvorfor.

Symbiodinium D

Bakers forskergruppe har tatt prøver av korallen Pocillopora fra forskjellige steder i verden mellom 1995 og 2001. Forskerne rapporterer nå at korallrev som tidligere har vært utsatt for bleking har en større sannsynlighet for å inneholde varmetolerante alger enn korallrevene som har holdt seg intakt.

Etter alvorlig bleking i Den persiske gulf i 1998, da havtemperaturene gikk opp til 38 grader celsius, inneholdt 62 prosent av korallkoloniene algen Symbiodinium D. I Rødehavet, som har kjøligere havtemperatur og ikke har gjennomgått bleking, var tallet bare 1,5 prosent.

I Panama klarte koraller med Symbiodinium D å takle de høye temperaturene som forårsaket at størstedelen av regionens korallrev bleket i 1997. Resultatet er at andelen koralldyr som har rottet seg samen med denne algen har steget fra 43 prosent i 1995 til 63 prosent i 2001.

- Kan forbedre fotosyntesen

Rob Rowan ved University of Guam i Mangilao i Guam, i Stillehavet sørøst for Japan, har funnet et lignende mønster i disse havområdene. Han mener at den varmetolerante algen til og med kan forbedre fotosyntesen.

Når havtemperaturene holder seg over 32 grader celsius, reduseres automatisk effektiviteten til energiomformingen i algen Symbiodinium C, mens dette ikke skjer hos Symbiodinium D.

- Studiene er viktige fordi de viser at koraller og algesymbiotene deres kan tilpasse seg klimaendringer, sier Terry Hughes, forskningsdirektør ved Centre for Coral Reef Biodiversity ved James Cook University i Queensland i Australia, til New Scientist.

Forurensning og fiske

Dersom den varmetolerante Symbiodinium D kan slå seg sammen med mange forskjellige typer koraller, er det mulig at verdens korallrev kan tilpasse seg varmere temperaturer mye raskere enn om de selv måtte gjennom en langsom tilpasningsperiode.

Det er likevel ingen grunn til å ta det med ro. Korallene er fortsatt truet av skader forårsaket av forurensning og fiske.

Referanser:

Rob Rowan; Coral bleaching: Thermal adaptation in reef coral symbionts; Nature; 430, 742 (12 august 2004); doi:10.1038/430742a.

Andrew C. Baker, Craig J. Starger, Tim R. McClanahan og Peter W. Glynn; Coral reefs: Corals’ adaptive response to climate change; Nature; 430; 741 (12 august 2004); doi:10.1038/430741a.

Lenker:

Nature: Reefs get global warming lifeline
New Scientist: Corals adapt to cope with global warming