Flere av de nye Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) skal utvikle nye løsninger for vindkraft til sjøs. Sammen med andre prosjekter i Forskningsrådet gir dette nå en satsing på 900 millioner kroner til havbasert vindkraft.
Norgesforskningsråd
Andreas B.Johansen, Norges forskningsrådrådgiver
ThomasEvensenavdelingsdirektør forskningskommunikasjon, Norges forskningsråd
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kraftproduksjon fra vindenergi til havs er en ny og stor industriell mulighet for Norge og norsk industri.
Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet peker på at mulighetene for vindkraft til sjøs aldri har vært bedre.
─ Norge har en unik ressurssituasjon og har over tid bygget sterk kompetanse innen offshore og marine aktiviteter. Næringslivet engasjerer seg, og Regjeringens tiltakspakke har fremskyndet satsingen. Økt volum og kvalitet i forskning og utvikling vil gi konkrete resultater.
Barack Obama har annonsert at USA vil bruke over 1000 milliarder kroner på energiforskning de neste ti årene. EU har satt av nesten 4,5 milliarder kroner til havbasert vindkraft for 2009.
─ Med satsingen på Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er vår visjon at Norge skal bli en internasjonal partner og pådriver som bidrar til å utvikle miljøvennlige energiløsninger for global bruk, sier Hallén.
900 millioner til havbasert vindkraft
Satsingen på vindkraft til sjøs er en del av den nye sentersatsingen som ble lansert 4. februar. Sentrene skal være i teten internasjonalt på sine spesialområder og bidra til å gjøre miljøvennlig energi lønnsom.
I tillegg til sentersatsingen har flere av Forskningsrådets prosjekter rettet mot utvikling av havbasert vindkraft. Til sammen utgjør satsingen innenfor feltet nærmere 900 millioner kroner.
Et av de nye sentrene bærer tittelen Research Centre for Offshore Wind Technology. Senteret peker på at norsk industri har konkurransefordeler fra mange års erfaring med offshore olje- og gassaktivitet.
Utvikling av understell til bunnfaste vindturbiner og flytekonstruksjoner er eksempler på teknologiområder der Norge er i tet. Senteret vil styrke utviklingen av vindparker til havs ved å kombinere offshorekompetansen med norsk erfaring fra vindkraftproduksjon på land.
Vann og vind
I tillegg gir samspillet mellom vannkraften vår og ny vindkraft oss et nytt fortrinn.
– Fleksibiliteten i vannkraftsystemet er veldig viktig for å effektivt kunne sikre stabile rammer sammen med vindkraft. Denne fleksibiliteten er ikke bare viktig for norsk vindkraftproduksjon men også for økende vindkraftproduksjon i Europa – vi kan således bli Europas batteri, sier Hallén.
Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) skal jobbe med løsninger på hvordan Norges vannkraftsystem kan best samspille med variable kraftproduksjon fra vindkraft.
Kraftproduksjon fra vindenergi til havs er en ny og stor industriell mulighet for Norge og norsk industri. Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) er et annet FME som jobber med vindkraft. Senteret vil bidra til fremtidige personellressurser gjennom utdanning av et betydelig antall kandidater på master- og doktrogradsnivå.
Forskningssentrene for miljøvennlig energi jobber tett med ledende aktører både i Norge og utlandet. Ordningen er en direkte følge av Klimaforliket fra 2008 og i tråd med den nasjonale strategien for forskning og utvikling på energi─ Energi21.
