Datastyrte elektriske robotdrosjer kan redusere klimautslippene med over 90 prosent sammenlignet med dagens bensin- og dieselbiler, ifølge en amerikansk studie. Her kjører Googles førerløse bil på gatene i Mountain View i California i juni 2015. (Foto: Epa/GOOGLE/HANDOUT/Scanpix)
Datastyrte elektriske robotdrosjer kan redusere klimautslippene med over 90 prosent sammenlignet med dagens bensin- og dieselbiler, ifølge en amerikansk studie. Her kjører Googles førerløse bil på gatene i Mountain View i California i juni 2015. (Foto: Epa/GOOGLE/HANDOUT/Scanpix)

Stor klimagevinst med robotdrosjer

Effektiv datastyring kan bety grønn renessanse for bilen.

Publisert

Utslipp av klimagasser kan reduseres med over 90 prosent fram mot 2030 hvis datastyrte elektriske drosjer på autopilot tar over for dagens sjåførkjørte private bensinbiler, ifølge en ny, amerikansk studie.

– Det er stort rom for effektivisering av både bilen og bilbruken, bekrefter Paal Brevik Wangsness, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

– 2030 virker veldig tidlig for en slik utvikling, men på sikt er ikke dette urealistisk, sier han til forskning.no.

Grønnere strøm og tett kolonnekjøring

Klimagevinsten skyldes flere faktorer. Elektrisitet til elbiler vil bli stadig mer miljøvennlig etter hvert som forurensende kull- og oljekraftverk viker for strømproduksjon fra sol, vind og andre fornybare energikilder.

Selvstyrte biler kan også kjøre i tette kolonner, omtrent som vogner i et elektrisk tog. Dette er mulig, fordi automatikken i bilen bak reagerer mye raskere enn et menneske hvis bilen foran må bremse.

Slik kan luftsuget bak den fremste bilen gi bilene bak en energisparende drahjelp, akkurat som for syklistene i sykkelritt.

Førerløse privatbiler før datadrosjer

Disse faktorene vil komme alle framtidas selvstyrte elektriske biler til gode, ikke bare datastyrte drosjer. Selvstyrte privatbiler vil trolig komme på markedet allerede om få år.

Paal Brevik Wangsness. (Foto: Transportøkonomisk institutt)
Paal Brevik Wangsness. (Foto: Transportøkonomisk institutt)

– I 2017 vil Volvo gjennomføre forsøk med 100 selvstyrte biler i Gøteborg. Slike biler vil være programmert til å kjøre så økonomisk som mulig, og blant annet gjøre køkjøring mye mer effektiv uten rykk og napp, sier Wangsness.

– Disse miljøgevinstene kan hentes ut lenge før førerløse datastyrte drosjer blir virkelighet, fortsetter han.

Skreddersydd datastyrt transport

Likevel – det er først når private biler erstattes av drosjer på deling at klimaregnskapet virkelig vil skinne, ifølge den nye studien.

Selv med 2030-tallets avanserte privateide hybridbiler vil overgangen til datastyrte drosjer på deling gi en ytterligere reduksjon av klimagasser på mellom 63 og 82 prosent, ifølge forskerne.

Datastyrte elektriske drosjer vil nemlig kunne tilpasse seg transportbehovet fra minutt til minutt. Er du alene, kan du hentes av en liten og lett drosje med ett sete. Er dere fire, kommer en større drosje.

De samme drosjene kan også styres slik at tomkjøring fra oppdrag til oppdrag og venting mellom oppdrag blir minst mulig. Drosjene kan også styres ut fra hvor mye strøm de har på batteriet, slik at ladingen fører til minst mulig tid ute av trafikk.

Slik kan energieffektiviteten og klimautslippene presses nedover.


Video fra tidsskriftet Nature som ved hjelp av legoklosser viser hvordan skreddersydd, datastyrt personlig transport kan redusere klimautslipp.

En tom trikk er ikke grønn

Hva betyr dette for framtidas kollektivtrafikk? Tog, trikk, bane og buss er ikke alltid det mest miljøvennlige. Når den siste nattrikken på mangfoldige tonn skrangler tom oppover alle bakkene mot endestasjonen, er ingen grønn stjerne på miljøhimmelen.

Dette var ett av flere poenger fra en studie som Morten Simonsen ved Vestlandsforskning gjorde i 2010. Og mange seter står i gjennomsnitt tomme, ifølge denne rapporten.

Bybusser er nede i en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 27 prosent, for ikke å snakke om lokaltog på 26 prosent, T-bane på 20 prosent og bare 15 prosent for trikken i Oslo, ifølge disse 2010-tallene.

Infrastruktur som skinnegang, inngjerding og overganger står faktisk for mesteparten av utslippene fra tog, forteller en av tabellene i rapporten.

Kollektivselskapene kan tilpasse seg

Vil framtidas datastyrte drosjer bety slutten for NSB og selskapene som driver tradisjonell kollektivtrafikk i byene? Wangsness tror ikke det.

–Selv om selvstyrte elbiler kan pakkes tett i køen, vil de likevel ta større plass enn T-bane og lokaltog i rushtiden, sier han. Likevel tror han selvstyrte elbiler kan erstatte mer av langtrafikken, for eksempel med tog og ekspressbusser.

– Mange vil nok være tiltrukket av muligheten for å gjøre arbeid mens bilen står for kjøringen, sier Wangsness.

– Kollektivselskapene kan også dra nytte av de nye mulighetene og supplere tilbudet sitt med datastyrte drosjer, når og hvis de kommer, fortsetter han.

Må bli populært

Det er ingen selvfølge at små, elektriske drosjer blir den neste transportrevolusjonen. Dette understreker også Austin Brown fra det amerikanske National Renewable Energy Laboratory i en uavhengig kommentar i tidsskriftet Nature Climate Change.

– Framtidas energiforbruk på transport avhenger av hvordan systemet brukes av folk, skriver han.

– For eksempel er det uklart hvordan pendlere vil oppføre seg hvis selvstyrte drosjer gir dem valget mellom enten å komme til bestemmelsesstedet effektivt eller raskt, fortsetter han.


Video fra Google som viser deres førerløse bil navigere ute i trafikken, mai 2015.

Trenger politisk styring

– Små, energieffektive biler med konkurrere om kunder med større kjøretøy som er fokusert på komfort eller produktivitet, slik som nylige konseptbiler som ligner mobile stuer, skriver Brown.

Han mener at politikerne må styre denne utviklingen istedenfor å la den spennende nye teknologien utvikle seg på autopilot.

Bedre med generelle rammer

Wangsness er mer opptatt av å legge forholdene til rette enn å styre utviklingen.

– Det er ikke alltid at politikere vet bedre enn markedet. Det er nok mer effektivt at politikerne vedtar generelle rammer for et lavutslippssamfunn, sier han.

– Så kan teknologien tilpasse seg disse rammene, og folk kan selv bestemme om de vil ha en lavutslippsbil på landet eller bo i byen og bruke sykkel eller gå, sier Wangsness til forskning.no.

Referanse:

Jeffery B. Greenblatt og Samveg Saxena: Autonomous taxis could greatly reduce greenhouse-gas emissions of US light-duty vehicles, Nature Climate Change, 6. juli 2015, doi:10.1038/NCLIMATE2685, sammendrag.

Robocabs to save emissions, nyhetsmelding fra Nature Climate Change.

Transport, energi og miljø – sluttrapport. Morten Simonsen, Vestlandsforskning, 2010. (pdf)