Bønder mot bioetanol

Den australske staten New South Wales skal øke andelen bioetanol i blyfri bensin fra to til ti prosent. Flere mener landet ikke har nok korn til både mat og biodrivstoff.

Publisert
(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

De statlige myndighetene i New South Wales hevder at mesteparten av bioetanolen kan lages av avfallsstoffer fra korn, mens kritikerne sier at korn som ellers kan brukes til mat nå vil gjøres om til drivstoff.

Australia er ofte plaget av tørkeperioder og flom, og direktøren for Australian Lot Feeders’ Association mener at prisen på korn til for vil kunne øke med 25 prosent etter de nye bioetanolreglene.

En studie gitt ut av New South Wales Parliamentary Library Research Service i desember estimerer at dersom den nye ti prosentsregelen hadde vært på plass under tørken i 2001/2002, hadde Australia måttet importere nesten 5640 tonn hvete.

Biodrivstoff blir også viktigere her hjemme i Norge, men Statens forurensningstilsyn mener at sammenhengen mellom dyrking av råvarer til biodrivstoff og prisutvikling på matvarer er minimal.

- Økte matvarepriser

I solskinnsstaten Queensland skal andelen etanol i blyfri bensin opp til fem prosent innen 2010. En biodrivstoffanalytiker sier til The Australian at de to statenes økte bioetanolbehov vil kunne bruke opp så mye som førti prosent av Australias kornavlinger.

- Dette kommer til å ha en signifikant innvirkning på matvarepriser, spesielt i tørre perioder, noe vi har ofte her i Australia, hvor kornproduksjonen er forholdsvis lav, sier Dougal Gordon fra Australian Lot Feeders’ Association til australske ABC.

"Australske bønder er vant til både tørke og flom, men de frykter nå at det nye bioetanolpåbudet kan føre til sterke prisøkninger på korn de årene avlingene er dårlige. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Australske bønder er vant til både tørke og flom, men de frykter nå at det nye bioetanolpåbudet kan føre til sterke prisøkninger på korn de årene avlingene er dårlige. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

- Og dette gjelder ikke bare prisen på brød, men også storfé, svin, fjærkre og meieriprodukter, som også krever kornprodukter, sier han.

For å nå de nye etanolmålene må Australia importere sukkerrørsprit fra Brasil. Richard Clark fra National Farmers’ Association sier til ABC at brasiliansk regnskog vil bli kuttet ned for å dekke Australias pålagte etanolbehov.

- Dette er potensielt et klassisk eksempel på eksport av karbonutslipp fra Australia til et annet sted ved å få mindre effektive produksjonssystemer til å lage etanolen for oss, sier Clark.

Norsk omsetningspåbud

Før jul ble partene i Klimaforliket enige om å innføre et omsetningspåbud som gjør at oljeselskapene her i Norge må omsette minst 2,5 volumprosent biodrivstoff, og fra 1. juli 2010 øker dette til 5 volumprosent.

I følge Andreas Bratland, rådgiver for biodrivstoff ved Norsk Bioenergiforening, betyr dette at vi vil få et betydelig volum bioetanol på det norske markedet, først og fremst i form av fem prosents lavinnblanding i vanlig bensin.

"Det er i dag mulig å kjøpe E85, som er 85 prosent etanol og 15 prosent vanlig bensin på rundt tjue stasjoner i Norge. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Det er i dag mulig å kjøpe E85, som er 85 prosent etanol og 15 prosent vanlig bensin på rundt tjue stasjoner i Norge. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Han sier at bioetanolen i første omgang vil være importert sukkerrørsetanol fra Brasil.

- Fordi det ikke er noen tollavgift på etanolimport fra Brasil er dette en svært gunstig økonomisk løsning frem til vi forhåpenligvis får egen produksjon fra norske råvarer, sier Bratland til forskning.no.

Han mener at den mest fornuftige satsingen her i landet er trevirke, som kan brukes til å lage både biodiesel og etanol.

Bærekraftig biodrivstoff

Roar Gammelseter, seniorrådgiver i kjemiavdelingen ved Statens forurensningstilsyn, sier at sammenhengen mellom dyrking av råvarer til biodrivstoff og prisutvikling på matvarer er minimal, og mener det er andre faktorer som betyr betraktelig mer.

Men Statens forurensningstilsyn har foreløpig ikke noen sertifiseringsordning som kan dokumentere bærekraft for biodrivstoff.

Gammelseter forteller at det om kort tid vil komme bærekraftkriterier på bioetanol som skal tilfredsstille de EU-kravene som sannsynligvis kommer om kort tid.

"Det jobbes i dag med å få til billigere og mer miljøvennlige metoder for å omdanne trevirke til etanol. Dette kommer sannsynligvis til å bli hovedsatsingen her i landet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Det jobbes i dag med å få til billigere og mer miljøvennlige metoder for å omdanne trevirke til etanol. Dette kommer sannsynligvis til å bli hovedsatsingen her i landet. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

- Disse kriteriene vil gjelde endringer i arealbruk, og i EU-sammenheng kommer man til å ha en overvåking hvor man prøver å finne sammenhenger mellom biodrivstoff og prisnivåer på mat, sier Gammelseter til forskning.no.

- Vi venter egentlig på hva EU skal foreta seg innenfor dette feltet, og vi har foreslått å bruke nogenlunde de samme kriteriene i Norge som de gjør i England inntil EU kommer med sine egne.

- Påbudet god pådriver

Odd Jarle Skjelhaugen, forskningsdirektør ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås er enig i trevirkesatsingen, og sier at Norge på den måten unngår å utkonkurrere mat. Han mener omsetningspåbudet er en god pådriver for å få gjennom aktiviteter.

- Vi har bygd opp en ganske stor bioenergi fra starten av fordi det nå er lønnsomt. Hvis det er frivillig så blir det ikke gjort, og da er vi tilbake der vi var, sier Skjelhaugen til forskning.no.

Han forteller at det nå i begynnelsen er en mulighet for at det bli vanskelig å få tak i bærekraftig biodrivstoff til den rette prisen, og at forskere derfor jobber med å gjøre konverteringer fra trevirke og andre produkter til etanol på billigere og mer miljøvennlige måter.

Biodrivstoffets fremtid

Skjelhaugen mener vi har store utviklingsoppgaver foran oss for å nå de målene som er satt av myndighetene, og at biodrivstoffets fremtid i Norge er avhegnig av at bedrifter som Borregaard lykkes.

"Amerikanske forskere jobber nå med å omdanne gress til etanol. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Amerikanske forskere jobber nå med å omdanne gress til etanol. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

- Borregaard går i front og satser enormt på forskning og raffinerianleggg. De satser også tungt på å videreutvikle den kunnskapen de har fra før, men lønnsomheten har til nå vært ganske laber, og det har ikke skjedd så mye, sier han til forskning.no.

På verdensbasis sier Skjelhaugen at amerikanske forskere jobber på spreng med å omdanne gress som vokser på karrig gjord til etanol.

- Det kan gi svært gode CO2-resultater, og det konkurrerer ikke ut mat. Det finnes mange store arealer rundt i verden som har karrig vekstgrunnlag. Disse områdene kan brukes til gressproduksjon uten bruk av gjødsel, sier han. 

Lenker: 

Artikkel i The Australian: Ethanol to ‘eat into grain crop’

ABC News: Ethanol demands may consume grain crops: farmers

Australian Lot Feeders’ Association: Ethanol Outline