Aerosoler kan påvirke klimaet direkte ved å enten reflektere eller absorbere solas stråling. De små luftbårne partiklene slippes ut i atmosfæren fra mange kilder, som for eksempel industriell forurensing, vulkaner eller ovner. (Illustrasjon: NASA Goddard's Scientific Visualization Studio)
I Arktis har årets smeltesesong begynt. I vinter har utbredelsen av is i nord vært litt mindre enn gjennomsnittet fra 1979 til 2000. Isdekket i mars måned var sjette laveste som er registrert fra satellitt.
Selv om det i de siste to årene har vært litt mer is i mars enn i rekordårene 2005-2007, så viser satellittene en klar nedadgående trend.
Den lineære trenden indikerer at isutbredelsen i Arktis i mars måned synker med 2,7 prosent hvert tiår, ifølge amerikanske National Snow and Ice Data Center.
Samtidig er det et interessant paradoks at isutbredelsen i Antarktis er større enn normalt. Isdekket utenfor Antarktis i mars var det fjerde største siden satellittmålingene startet for ca 30 år siden. Og økningen i denne perioden er faktisk hele 4,7 prosent.
Mer, men tynnere
- Akkurat nå midt i april er isdekket areal i Arktis cirka en halv million kvadratkilometer mindre enn normalt for årstiden, mens det i sør er en million kvadratkilometer mer enn normalt.
- Totalt isdekke globalt er altså noe over normalen for årstiden, sier avdelingssjef Terje Wahl ved Norsk Romsenter.
- Men satellittene viser også at mye av isen i nord er betydelig tynnere enn normalt. Det blir spennende å se hvor dramatisk smeltesesongen blir der i år.
Det er ikke lett å finne noen bombesikre forklaringer på hvorfor det er et så stort sprik mellom trendene for isutbredelse i Arktis og Antarktis, men det finnes teorier.
Både økte CO2-utslipp, periodiske variasjoner i sjøtemperatur og dagens lave sol-aktivitet spiller inn. Men mye tyder på at utslipp av aerosoler (partikler) er en veldig viktig årsak til asymmetrien mellom nord og sør.
Aerosoler
Sjøisutbredelsen i Arktis i mars 2009. (Illustrasjon: NSIDC)
En ny studie fra NASA Goddard Institute for Space Studies viser at nesten halvparten av den atmosfæriske oppvarmingen i arktiske strøk kan være forårsaket av luftbårne partikler kalt aerosoler.
Sulfater og sot er typiske aerosoler som er kjent for å påvirke klimaet.
Aerosoler slippes ut av både naturlige og menneskeskapte kilder og kan påvirke miljøet direkte ved at de reflekterer eller absorberer solens stråling. De små partiklene kan også påvirke miljøet indirekte ved å forandre skyene.
Den nye studien, ledet av David Shindell, brukte en hav- og atmosfæremodell for å undersøke hvor følsomme forskjellige klimaregioner er i forhold til CO2-nivå, ozon og aerosoler.
De fant ut at noen nivåer i atmosfæren var spesielt sårbare for forandringer i aerosolnivået. Modellen indikerer at hele 45 prosent av oppvarmingen i Arktis de siste 30 årene er forårsaket av aerosoler.
Sort karbon
Annonse
Mens utslippene av sulfater (som kjøler ned klimaet) har blitt halvert på den vestlige halvkule, har de globale utslippene av sort karbon (en sotlignende substans) bare økt.
Sort karbon absorberer strålingen fra sola og har en kraftig oppvarmende effekt på atmosfæren. Isen smelter også raskere når det legger seg sot på overflaten.
De stedene på jorda som ifølge NASA-studien var mest påvirket av aerosoler, er de samme områdene som har hatt den sterkeste oppvarmingen siden 1976. I Arktis har lufttemperaturen steget med en og en halv grad.
I Antarktis, hvor det er mindre aerosoler, har temperaturen bare steget med 0, 35 grader.
Arktis ligger langt nærmere den industrialiserte delen av verden enn Antarktis. Og det er industrilandene i Europa og Nord- Amerika som har produsert mest aerosoler de siste 50 årene.
ESAs EarthCare skal skytes opp i 2013 for å måle sammehengen mellom aerosoler, skyer, solinnstråling og klima. (Illustrasjon: ESA)
En annen grunn til at det har holdt seg relativt kaldere i sør, kan være ozonhullet over Antarktis. Dette er med på å opprettholde veldig sterke vinder rundt Antarktis, som hindrer transport av aerosoler inn mot sydpolen.
Et tilsvarende høyt ”hinder” fins ikke i atmosfæren inn mot nordpolen.
- FNs klimapanel fremholdt i sin siste rapport (IPCC4) at aerosolenes rolle er den største ukjente faktoren i vår forståelse av klimaet, sier Wahl.
- Det er derfor NASA snart skal sende opp satellitten Glory. Her i Europa ser vi fram til den enda mer avanserte satellitten EarthCARE, som skal opp i 2013. Den vil ha svært avanserte laser- og radarinstrumenter for å måle sammenhengen mellom aerosoler, skyer, solinnstråling og klima, avslutter Wahl.
