Et firkanta hull i ei steikepanne er faktisk en del av forskninga på det avanserte laboratoriet ved NILUs avdeling på Polarmiljøsentret i Tromsø. Seniorforsker Dorte Herzke kan måle mulige giftstoffer i teflonbelegget. (Foto: Helge M. Markusson)
CSI
Crime Scene Investigation (vanligvis bare kalt CSI) er en populær, prisbelønt TV-serie som følger en gruppe kriminalteknikere som undersøker omstendighetene rundt mistenkelige dødsfall og forbrytelser.
Mye av det arbeidet som utføres ved NILUs laboratorium på Polarmiljøsenteret har likhetstrekk med teknikkene som benyttes i CSI, det tar bare lengre tid i det virkelige liv!
COPOL
COPOL er et polarårprosjekt mellom institusjoner tilknyttet Polarmiljøsenteret i Tromsø (Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-niva, Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for luftforskning), samt Norsk institutt for vannforskning og NTNU.
En viktig oppgave for COPOL er å kartlegge nye miljøgifter i det marine arktiske miljøet, slik som siloksaner (fra kosmetisk industri) og nye bromerte flammehemmere.
– Og det er faktisk mer nyttig enn du kan tenke deg, sier Dorte Herzke.
Seniorforskeren ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) synes det er den mest naturlige ting i verden å kutte opp en gjenstand som for eksempel ei steikepanne.
– Teflon, og andre lignende stoffer som brukes i produkter som kjøkkenartikler, klær og sko, har vi funnet igjen i miljøet rundt oss. Og slik er det med det meste vi tester her på labben: vi leter etter giftstoffer, forteller Herzke.
Fjerner fettstoffene
Ved å skrape en bit av teflonen og lagene i steikepanna kan man finne ut hvilke mulige giftstoffer som befinner seg i den. (Foto: Helge M. Markusson)
Enkelt forklart gjøres det på følgende måte. Ta en bit av steikepanna, eller en torsk om du vil. Fjern så alle stoffer som forstyrrer, til du sitter igjen med miljøgiften du er ute etter.
– Når vi får for eksempel en torsk tar vi prøver på to–tre gram. Det kan dreie seg om hundrevis av prøver.
– Deretter går vi over til et rensetrinn, der vi tar vare på fettet og miljøgiftene ved hjelp av egnete løsemidler, og til slutt fjerner vi forstyrrende fettstoffer og proteiner.
– De fleste miljøgifter følger fettet i næringskjeden, men dette gjelder ikke for flere av de nye miljøgiftene, forklarer Herzke.
– Men forsvinner ikke giftstoffene med fettet?
– Nei, ikke med de metodene vi bruker med svært høye kvalitetssikringskrav.
– Men hva om dere ikke vet hvilket giftstoff dere leter etter?
– Vi leter alltid etter nye stoffer, det er det som er jobben vår.
CSI
Herzke tar fram en boks fylt av små glass fylt med prøver fra torskelever, gulaktig på farge. De kan man se klart og greit. Verre er det med sluttresultatet, et bittelite glass der vi med det blotte øyet så vidt kan se at det er noe blankt i.
Den prøven er en tusendel av en milliliter! Det er dette det i realiteten det dreier seg om. Prøver skaleres ned til de er helt reine, deretter kjøres det over i instrumenter og miljøgiftene gjenfinnes i kromatogrammer.
Dorte Herzke viser fram en prøve som har en størrelse på en tusendels milliliter. (Foto: Helge M. Markusson)
Mye av det som forskerne gjør ved NILUs laboratorium på Polarmiljøsenteret er det ingen andre som gjør i Norge.
– Vi kan finne ut om det er giftstoffer i nesten hva det skal være, forteller doktorgradsstudent Linda Hanssen og løfter den ene hverdagslige gjenstanden etter den andre ut av en stor plastboks.
Annonse
En sko, en del av et strykjern, tekstiler, spraybokser og innholdet fra et brannslukningsapparat.
– Ja, det er faktisk litt CSI over dette. Forskjellen fra fjernsynsserien er at det tar noe lengre tid. Ikke noen minutter men faktisk to-tre dager, sier Herzke.
Copol viktig
Herzke trekker frem COPOL-samarbeidet som et slags gjennombrudd for NILUs laboratorium i Polarmiljøsenteret.
COPOL har studert miljøgifter i polare marine økosystemer i tre år, og så langt indikerer studiene at det er sesongvariasjoner i miljøgiftbelastningen.
COPOL undersøker nå om det er en forskjell i belastning mellom år, og mellom fjorder på Svalbard som er påvirket av arktiske og atlantiske vannmasser.
