Arktisk Råd har vedtatt å gjøre en felles innsats for å redusere utslippene av sot, ozondannende stoffer og metan for å bremse klimaendringene og issmeltingen i Arktis.
NILU -Norsk institutt for luftforskning
AnneNyeggen
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra POLARCAT-GRACE-kampanjen i Kangerlussuaq, Grønland, 2008.
Arktisk Råd
Arktisk Råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor.
Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi.
Rådet ble formelt etablert i 1996.
Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet.
POLARCAT
POLARCAT er et av de største prosjektene i det Internasjonale polaråret.
Mer enn 20 land deltar i studiet av transport av forurensning inn til Arktis, og alle tilgjengelige målemetoder er tatt i bruk: satellitt, fly, båt, landmålinger og modelleringer.
– Det er gledelig at denne forurensningen nå kommer på den politiske dagsorden, sier Andreas Stohl ved NILU, og prosjektleder for POLARCAT i det Internasjonale polaråret.
POLARCAT er et forskningsprosjekt som ser på transport av forurensning i Arktis, og spesielt på sot (”black carbon”), aerosoler, bakkenært ozon og metan.
– En reduksjon i disse utslippene vil være effektive tiltak for å bremse nedsmeltingen i Arktis. Dette er alle sterke klimadrivere med relativt kort levetid.
– Sot er like viktig for klimabalansen i arktiske strøk som CO2, men levetiden er på bare noen uker, i motsetning til CO2 som har nesten 100 års levetid, forteller Stohl.
Arktisk Råd har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal anbefale tiltak for å redusere disse kortlevde klimagassene og - driverne.
Mindre bråtebrenning
Vedtaket setter sluttstrek for ett års arbeid med undersøkelser utført av Arktisk Råds vitenskapelige avdeling, AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme), som spesifikt har forsket på andre klimagasser og klimadrivere enn CO2, som har betydning for arktisk nedsmelting.
Tiltak som AMAP har pekt på er reduksjon av bråtebrenning, forskning på andre kilder til sotspredning i Arktis, og ytterligere reduksjon av metanutslipp verden over.
– Særlig sot (”black carbon”) og annen partikkelforurensning som dannes fra utslipp av fossilt brensel, biobrensel og biomasse, varmer opp kloden, sier Stohl.
Soten påvirker strålingsbalansen i atmosfæren, både direkte og via skyer, og reduserer albedoeffekten – det vil si snøens refleksjonsevne – når den blir avsatt på is og snø.
– Sot antas å være den nest største bidragskilden til global oppvarming. Reduksjon av utslipp av sot har således den største effekten på å bremse drivhuseffekten og klimaendringene som vi kjenner til, sier Stohl.
