Verdens forskere blir stadig flinkere til å beregne de miljømessige fotavtrykkene vi setter igjen etter oss. EU-prosjektet Eureapa utviklet for ikke lenge siden et nytt online beregningsverktøy. 

Det er laget for beslutningstakere i EU, og gir mulighet for å beregne tre ulike avtrykk: Karbonavtrykk (industri, energi og transport), landavtrykk (jord- og havbruk) og vannavtrykk (ferskvann).

• Les mer: Nå kan politikere selv spå klimaframtiden

Forskere fra NTNUs Program for industriell økologi har utviklet beregningsmodellen videre og kan presentere nye tall for hvor mye hver enkelt EU-borger belaster miljøet i verden.

– Norge er ikke med i akkurat denne undersøkelsen, men vi har beregnet norske avtrykk også. På området jord- og havbruk setter vi større avtrykk enn noe annet europeisk land. Kanskje større enn noen annen nasjon i hele verden, sier doktorgradsstudent Kjartan Steen-Olsen ved NTNU.

Fotavtrykk overalt

I beregningene har forskerne sett på hvert EU-lands totale produksjon og totale forbruk per hode i løpet av ett år. De har lagt inn nasjonale og internasjonale statistikker over produksjon, transport, import, eksport og økonomi innenfor alle sektorer og knyttet til alle mulige vareslag og i alle verdens land.

Alle disse tallene gir beregningsgrunnlag for utslipp av klimagasser og for omregning til CO2-ekvivalenter. De gir også grunnlag for å tallfeste belastning på verdens naturressurser.

Et svært viktig poeng er at beregningene også tar det indirekte forbruket i betraktning: 

Når vi spiser spanske tomater, belaster vi spanske land- og ferskvannsressurser – på samme måte som spanjolene belaster norske havområder når de spiser norsk klippfisk.

Når vi kjøper tyskprodusert biler, er vi ansvarlige for en del av de klimagassene som dannes ved bilproduksjonen i Tyskland. Men tyskerne fikk i sin tur enkelte bildeler importert fra andre land – som kanskje fikk råvarene fra andre steder igjen.

Dermed har vår nye bil medført utslipp i hele kjeden, og vi kan være medansvarlige for avtrykk i mange verdensdeler.

– Vi har lagt inn så mange data og så mange ringvirkninger du bare kan tenke deg, for å sette opp dette regnestykket, sier Steen-Olsen.

Europa verre enn resten av verden

Tabellene forskerne har utarbeidet, viser at alle europeiske land, unntatt Romania, setter større karbonavtrykk per hode enn verdensgjennomsnittet. Luxemburg er karbonverstingen i Europa. Norge ville ha sneket seg inn på en åttendeplass dersom vi var med i undersøkelsen.

Det norske karbonavtrykket er på totalt 16,4 tonn CO2-ekvivalenter per hode per år. 6,4 tonn er utslipp i Norge og 10 tonn i andre land. Men siden en del av de norske utslippene regnes som del av andre lands avtrykk, blir nettoeffekten 3,2 tonn «importert» avtrykk.

På ferskvannsområdet er det Spania som belaster ressursene mest blant EU-landene, mens Polen belaster minst. Elleve EU-land har et høyere belastningstall enn verdensgjennomsnittet. Norge ville her ha havnet på en ellevteplass. 

Mer enn halvparten av avtrykket vårt er importert. Det skyldes vår relativt store import av landbruksvarer som har krevd mye kunstig vanning i produksjonslandet. Hver enkelt av oss «forbruker» årlig 45 kubikkmeter ferskvann hjemme, og 120 kubikkmeter i andre land.

På området jord- og havbruk setter samtlige europeiske land større fotavtrykk enn verdensgjennomsnittet. Og det er her Norge har det største avtrykket av alle: Hvert år legger hver nordmann netto «beslag på» 6,7 hektar produktivt område.

Delvis fordi vi importerer mange jordbruksvarer og delvis fordi vi belaster våre egne havressurser. Dette er likevel det eneste området hvor vi eksporterer litt av vår belastning. Egentlig belaster vi våre egne områder med hele 9,0 hektar per hode – men 2,3 hektar av dette tilskrives andre nasjoner.

Ikke overrasket

Alt i alt ble NTNU-forskerne ikke særlig overrasket over tallene de kom fram til.

– De bekreftet det inntrykket vi hadde fra før, sier Steen-Olsen.

– Det som var mest overraskende, var å se hvor store forskjellene er innad i Europa. Nå håper vi at både beregningsmodellen og tallene vi har kommet fram til, kan brukes i den europeiske bærekraftdebatten.

Referanse:

Steen-Olsen m.fl.: Carbon, Land, and Water Footprints for the European Union: Consumption, Production, and Displacements through International Trade, Environmental Science Technology, 2012, 46 (20), pp 10883–10891, doi: 10.1021/es301949t.