Sjøfuglen havhest spiser plast. Så mye spiser de at forskere fant plast i magen til de fleste havhestene de undersøkte i Nordsjøen. (Foto: Scanpix, Håkon Mosvold Larsen)

9 av 10 havhester har plast i magen

Mikroplast er blitt et globalt miljøproblem. Forskere finner plast i over halvparten av vannprøvene fra verdenshavene. 

Vi både bruker og produserer plast mer enn noensinne.

Og selv om plastprodukter kan være med på å bedre livskvaliteten til mennesker over hele verden, er rundt 50 prosent av plastproduktene engangsprodukter – som dermed fører til en betydelig mengde avfall.

Plast fra pol til pol

– I løpet av det siste tiåret har det vært en erkjennelse av mikroplast – plastbiter under fem millimeter – forurenser mye av det marine miljøet, sier stipendiat Inger Lise Nerland ved Norsk institutt for vannforskning (Niva).

Plastbitene forurenser havområdene fra pol til pol. De finnes i åpent hav, på strender, på de mest avsidesliggende øyer og i dyphavet.

Selv om andelen prøver som inneholder mikroplast varierer sterkt, har de fleste studier funnet mikroplast i godt over halvparten av prøvene. Det aller meste av søppelet på strender og i avsetninger på havbunnen er plast, og dette ser ut til å være et oppsamlingssted for mikroplast.

Dobbel belastning

I tillegg til søppelet på strendene kommer miljøgiftene som ikke kan registreres med det blotte øyet. Også disse utgjør en stor fare.

Havhest

Havhest er en overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen stormfugler. Arten hekker i Norge. Den ligner på måker, men er ikke nært beslektet med dem.

Havhesten er ca. 48 cm lang, veier ca. 750 g og har et vingespenn på 101–117 cm. Den nært beslektete sørhavhesten er noe større og har et vingespenn på 115–120 cm.

Havhesten lever av fisk og fiskeslo. De flyr over havet mesteparten av tiden, bortsett fra i hekketiden.

De hekker i fjellhyller og legger ett hvitt egg, som de ruger på i 55–57 dager. Hvis det kommer ubedne gjester, kan ungene spre ut en illeluktende luktolje mange meter. Luktoljen vil matte fjærdrakten på flyvendepredatorer, og kan føres til deres død.

Som andre stormfugler er deres gange begrenset, men de er sterke flygere med et bredt vingespenn, og stive vingeslag, som er helt forskjellig fra måkenes. Havhestene ser kraftige ut i forhold til måkene, og de har korte, tykke nebb.

– Plast inneholder stoffer som tilsettes for å forbedre de ønskelige egenskaper av plastproduktet. Mange av disse tilsetningsstoffene er uønskede i naturen og kan lekke ut av plasten, påpeker Nerland.

I tillegg kan mikroplastpartiklene absorbere allerede tilstedeværende og langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter som finnes i naturen fra før.

Kort sagt innebærer dette at mikroplast trekker til seg miljøgifter. Dyr spiser eller får i seg mikroplast, og dermed utsettes de ikke bare for mikroplastpartiklene, men også for miljøgiftene som partiklene fører med seg.

Laboratorieforsøk med mikroplast alene og med plast i kombinasjon med miljøgifter viser at dette kan ha negative effekter for organismer i havet. Også organismer som er kommersielt viktige.

Negativ påvirkning

– Så vidt vi vet er det ingen rapporter som dokumenterer direkte effekter av mikroplastinntak på ville organismer, sier Nerland.

Men i laboratoriet har forskerne sett at mikroplast på marine organismer blant annet reduserer inntak av føde og øker opptak av visse forurensende stoffer, for eksempel polyklorinertebifenyler.

– Laboratorie-eksponering for mikroplast viser negative påvirkninger som for eksempel at marine ormer vokser mindre og at fisk opplever endringer i genreguleringen, forklarer Nerland.

Følger havstrømmen

Studier globalt har identifisert store områder med høye konsentrasjoner av plastbiter som følger de store havstrømmene.

Høye konsentrasjoner av mikroplast er funnet i fem oseaniske såkalte gyrer – det vil si Nord-Atlanteren, Sør-Atlanteren, Det sørindiske hav, Nord-Stillehavet og Sør-Stillehavet. I tillegg mistenker forskerne et hittil urapportert område i Barentshavet.

Den store variasjonen i tettheten av mikroplast i miljøet og store avstander gjør det vanskelig å trekke ut lokale overvåkingsdata til større områder.

– Det er derfor viktig å overvåke belastningen av mikroplast i det marine miljø på lang sikt, men slike data er mangelvare, sier Nerland.

Plast i havhest

Også i norske miljøer mangler det data på konsentrasjonen av mikroplast, og det er et behov for å vurdere omfanget av mikroplastforurensning langs kysten av Norge og Svalbard.

Ifølge forskerne virker nivåene av menneskeskapte partikler i Skagerrak lavere enn de som finnes i Østersjøen, men disse dataene er ikke omfattende nok til å konkludere.

– Det som er klart, er at sjøfuglen havhest spiser plast. Nyere funn tyder på at 95 prosent av havhestene som lever i Nordsjø-området har plast i magen, sier Nerland.

Langs norskekysten og spesielt i Skagerrak er det funnet nivåer over 0,1 gram plast i magen hos halvparten av havhestene som ble undersøkt.

Referanse:

Inger Lise Nerland mfl: Mikroplast i det marine miljøet. Rapport: Miljødirektoratet 2015.

Powered by Labrador CMS