Vladimir Putin har mange ganger gitt uttrykk for at han er skeptisk til forskningen på klimaendringene. Han har også sagt at global oppvarming kan være bra for Russland.

I 2003 ble Putin sitert på at den globale oppvarmingen innebærer at «russerne kommer til å bruke mindre penger på pelskåper».

Snudde helt rundt

I år sa Putin at klimaendringene er en av de største utfordringene menneskeheten har stått overfor.

Dette gjentok han i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow i november i år.

Selv droppet han å delta på COP26. Likevel mener flere, deriblant vår egen statsminister, ifølge Dagsavisen, at stormakten i øst nå ser ut til å forstå konsekvensene av klimaendringene.

Hva sier makthaverne i Moskva?

Russland slipper ut mer CO2 per innbygger enn stort sett alle andre europeiske land. Bare Kina, USA og India har større samlet utslipp. Russland er også en av verdens største eksportør av olje, kull og gass.

Derfor er det viktig hva Russland og ledelsen i Kreml gjør for klimaet.

Hva skjer egentlig med Russlands klimapolitikk?

Det spørsmålet stiller forskning.no til Erdem Lamazhapov. Den russiske forskeren er doktorgradsstipendiat ved Fridtjof Nansens Institutt i Bærum. Han jobber for tiden med et prosjekt der han sammen med andre forskere ser på klimapolitikken i Russland.

Lamazhapov har undersøkt hva makthaverne i Moskva sier om klima og global oppvarming. Han har også studert nye dokumenter fra russiske myndigheter om klimapolitikk.

Det har vært mye fram og tilbake, forteller han forskning.no. Men nå har russiske myndigheter endelig vedtatt tre viktige dokumenter.

Mye mindre ambisiøst

Det ene er nasjonal plan for tilpasning til klimaendringer.

Denne planen er ikke særlig kontroversiell. Her er det ikke snakk om utslippskutt, bare det å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

Den andre planen har det derimot vært mye mer uro rundt. Den dreier seg om en lov om begrensning av drivhusgassutslipp.

– De første skissene til loven ble kritisert og revet i stykker av forskjellige interessegrupper, bl.a. den russiske olje- og gassindustrien. Den siste versjonen av loven, som nå er vedtatt, er derfor mye mindre ambisiøs enn den første var, forteller Lamazhapov.

Klimaet skal reddes av Russlands skog

Den siste nasjonale planen er en strategi for økonomisk utvikling av Russland basert på et lavt nivå av klimagassutslipp fram til 2060.

Lamazhapov synes denne planen er spesielt interessant, fordi den skisserer to mulige scenarier for utvikling av Russland de neste tiårene.

– Det ene scenariet er status quo. Det andre er at russisk skog skal øke kapasiteten for opptak av klimagasser. Russlands store skoger skal bli i stand til å ta opp mer enn dobbelt så mye karbon som de gjør i dag.

Altså en fryktelig optimistisk plan med tanke på hva Russlands skoger skal bli i stand til å gjøre for det globale klimaet.

Planen er altså at man nærmest skal slutte å hugge skog. Det er likevel ikke det som skjer nå.

Sprikende tall

Ikke noe land i verden har mer skog enn Russland.

Et internasjonalt forskerteam har nylig undersøkt hvor viktige de enorme skogene i Russland er for CO2-opptaket på jorda. Studien deres ble publisert i tidsskriftet Nature og forskning.no skrev om studien da den kom.

Forskerne fant at Russlands skoger vokser og trives, på tross av hugsten.

Den totale biomassen i skogen skal ha økt om lag 40 prosent mer enn det som var rapportert i det statlige russiske registeret over skoger, fant de internasjonale forskerne.

Russisk politikk har kort tidshorisont

Russland vil arbeide mot å bli karbonnøytralt i 2060, erklærte Vladimir Putin under en energikonferanse i Moskva i høst.

Erdem Lamazhapov hos Fridtjof Nansens Institutt er skeptisk.

– Selv om Russland er en stormakt, har de liten evne til å gjennomføre politikk på komplekse områder som klima.

– Russisk politikk har generelt en veldig kort tidshorisont. Når de ikke klarer å planlegge ti år frem i tid, er det vanskelig å planlegge for noe som skal skje i 2060, mener han.

Myndighetene har heller ikke noe stort press på seg fra befolkningen for å nå disse ambisiøse målene, påpeker forskeren.

– Russere generelt er ikke så opptatt av klimaendringer som folk er i Vesten. Derfor er ikke presset fra befolkningen noen stor driver for politikkutviklingen på området.

Russiske forskere har snudd

Da er presset fra akademia i Russland større, mener Lamazhapov.

Russiske forskere var lenge skeptiske til at det var menneskelig aktivitet som sto bak klimaendringene.

Dette til tross for at mange russiske forskere har lang erfaring med å forske på klimaendringer. Særlig akademikere som har vært underordnet det russiske meteorologitjenesten, har deltatt i FNs klimapanel i mange år, forteller Lamazhapov.

– Det har vært en vanlig oppfatning blant russiske forskere at klimaendringene er sykliske. Altså at de følger endringer i naturen.

– Selv om disse tankene nok fortsatt eksisterer blant noen russiske akademikere, har dette endret seg over tid, mener han.

Lamazhapov tror dette delvis skyldes et generasjonsskifte i russisk akademia. Nå presser russiske forskere mer på myndighetene i klimapolitikken.

Men økonomien bremser

Russlands økonomi kan vise seg å bli den største hindringen for at stormakten vil ta store grep i klimapolitikken.

• Les også: Hvorfor går det så dårlig med Russlands økonomi?

I 2019 bidro olje og gass med nærmere 40 prosent av inntektene i det russiske nasjonalregnskapet (BNP). Og olje og gass sto for hele 60 prosent av Russlands eksport.

• Les også denne saken fra Fridtjof Nansens Institutt: Overraskende stor vekst i gasseksport med isbrytende tankskip

Men landet balanserer på en knivsegg, mener forskeren.

Satser fortsatt stort på olje og gass

Den globale etterspørselen etter fossilt brensel vil etter alt å dømme avta i takt med at vestlige land gjennomfører sitt grønne skifte.

Russerne forstår at landets økonomi står i fare når landet har gjort seg så avhengig av å selge fossilt brensel.

– Helt siden jeg selv var barn i Russland har det vært kritiske røster i russisk offentlighet mot den store produksjonen av hydrokarboner. Men en ting er å være kritisk. Noe annet er å gjøre noe med det, sier Lamazhapov.

Som legger til at Russland nå fortsetter å satse stort på olje og gass.

– Flere nye prosjekter er i gang. De fleste av dem i Arktis. I tillegg satser Russland fortsatt mye på kull. Et fossilt brensel det fortsatt er stor etterspørsel etter.

Satser også på bioenergi og atomkraft

Når det snakkes om alternative energikilder i Russland, er det oftest bioenergi og atomenergi som nevnes, forteller Lamazhapov.

– Både Russland og Kina ser på disse to energikildene som alternative og grønne. Men det blir ikke enkelt for de to stormaktene å få verden med på dette, noe vi så i Glasgow i november.

Slipper ut mindre klimagasser

Når president Putin har kunnet fortelle verden at Russland allerede har gjennomført store utslippskutt, er det fordi han lenge har sammenliknet dagens Russland med Den russiske sovjetrepublikken i 1990.

Russland slipper altså ut klart mindre drivhusgasser per innbygger i dag sammenlignet med under kommunismen.

Utslippene gikk kraftig ned etter Sovjet-perioden fordi Russland lenge slet økonomisk.

Det var ingen villet utvikling, forteller Anna Korppoo. Hun er seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI).

En endring i tonen

Korppoo forteller at Russland nå i november tok i bruk 2019 som utgangspunkt for å måle framtidig nedgang i utslippene. Året 1990 da det sovjetiske Russland slapp ut svært mye CO2, skal altså ikke brukes lenger.

Dette er positivt, mener Korppoo.

– Den russiske lavkarbonstrategien som ble vedtatt i november skisserer faktiske utslippsreduksjoner i forhold til dagens utslippsnivå. Dette er ikke et mål under Paris-avtalen ennå, men indikerer en endring av tonen i klimaspørsmålet.

Men det er umulig å si foreløpig hvordan strategien vil bli implementert og om reelle utslippsreduksjoner vil bli generert. Her spiller skogens rolle som karbonfanger en stor rolle, sier hun.

Langt fra ord til handling

Russland er fortsatt mye mer energiintensivt enn de fleste vestlige økonomier og fremvoksende økonomier. Dette på grunn av sin energiintensive industri, samt at landet sløser med energi, mener Korppoo.

Hun frykter at så lenge energisektoren fortsetter å være svært mektig i Russland, så vil det også framover kunne bli langt fra ord til handling i russisk klimapolitikk.