– Russland har dårlige utsikter til økonomisk vekst.

Jardar Østbø er professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) og leder et prosjekt der forskerne har sett nærmere på økonomien hos vår store ikke-demokratiske nabo.

– I Russland er det ikke sånn at president Vladimir Putin står opp om morgenen og vet at han har all makt i landet.

– Det russiske maktsystemet er basert på tre forskjellige makteliter, populært kalt «klaner», sier Østbø.

– Disse tre klanene bestemmer over landets penger og andre ressurser. Putin må hele tiden sørge for å opprettholde balansen mellom dem.

Og det er her forskerne ser at Russlands store økonomiske problem ligger.

Elitene og den skjøre balanseringen av makt mellom dem, står i veien for både endring og innovasjon.

Slik bremses også muligheten til bedre levekår for russere flest.

Den sterkeste eliten er fra sikkerhetstjenesten

I årene etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 var det oligarkene, folk som hadde sikret seg eierskapet til store privatiserte selskaper, som bestemte mye. I den grad de overhodet var enige seg imellom.

Da Vladimir Putin kom til makten i 2000 var han en konsensuskandidat, en mange i den daværende eliten kunne bli enige om at dugde som sjef. Putin skulle beskytte elitens medlemmer fra å bli angrepet av hverandre. Og det klarte han, godt hjulpet av en høy oljepris.

– I dag er det personer med bakgrunn i sikkerhetstjenestene og det militære som er blitt den aller sterkeste eliten i Russland, sier Østbø.

Vladimir Putin kommer selv opprinnelig fra denne gruppen, kalt siloviki. En kombinasjon av politiske og økonomiske faktorer ute og hjemme har gjort at det er disse personene som nå dominerer, forteller forskeren.

– Den tredje eliten er en gruppe ledere i det statlige byråkratiet. Men disse er juniorpartneren blant de tre elitene som styrer dagens Russland.

– Mye av den jobben Putin må gjøre etter at han har stått opp om morgenen, handler om å hindre at disse klanene går løs på hverandre. Det var noe slikt som hendte på 1990-tallet.

Uskrevne regler for fordeling av penger til de rikeste

Under Putin har det vært uskrevne regler for hvordan ressurser og penger skal fordeles mellom disse tre russiske elitene.

Mye av president Putins arbeidshverdag er å sørge for at mest mulig av det som skjer klanene imellom er forutsigbart.

Men Putin kan ikke sitte evig og han har de siste årene spilt en litt mer tilbaketrukket rolle, noe som har resultert i mer uro i elitene, forteller Østbø.

Rivaliseringen skaper usikkerhet

– Alle som driver økonomisk virksomhet av en viss størrelse i Russland tilhører en av disse tre klanene, forteller Østbø.

– Men rivaliseringen mellom klanene i den russiske makteliten skaper hele tiden usikkerhet om framtiden.

Det skaper igjen mangel på konstruktive reinvesteringer av penger i den russiske økonomien.

Personene i Russlands eliter klarer heller ikke å bli enige om noen slags visjon for Russlands framtid.

– Nok et hinder for økonomisk vekst er at alle vet at den beste måten å tjene penger på i Russland, er å få slått kloa i en stor statlig ordre.

– Men disse ordrene går alltid til Putins betrodde, forteller Østbø.

Samtidig er det risikabelt å sette i gang med private prosjekter over en viss størrelse. Det er også med på å bremse økonomisk vekst.

Konstant konflikt med Vesten

Vladimir Putin og den russiske makteliten behøver noe som kan binde den russiske nasjonen sammen.

Her brukes russisk patriotisme og dyrkingen av forestillingen om at landet hele tiden trues av Vesten og NATO, for hva det er verdt.

Samtidig forutsetter dette at Russland konstant befinner seg i konflikt med Vesten. Men det ødelegger igjen for Russlands stilling internasjonalt – og utsiktene for landets økonomi.

Russland er et mye større land enn Norge, men Russlands samlede økonomi (BNP) er nå bare så vidt 3,5 ganger større enn Norges.

Russlands BNP er mindre enn den samlede økonomien i de fem nordiske landene.

Den er også klart mindre enn økonomien i et land som Italia og bare så vidt større enn Spanias. Kinas BNP er nå nesten ti ganger så stor som Russlands.

Ti år med stagnasjon

– Det siste tiåret har vært en periode med økonomisk stagnasjon i Russland, sier Østbø.

Mange år med lave oljepriser har i tillegg gitt mindre penger å fordele mellom elitegruppene. Det skaper stadig utfordringer for president Putin.

– Selv om arbeidsledigheten er under kontroll, så er hele systemet preget av mangel på reformer og innovasjon.

– På toppen av dette kommer sanksjonene fra Vesten etter invasjonen av Ukraina, uten at sanksjonene er det viktigste for Russlands økonomiske problemer.

Toner ned Putins makt

Jardar Østbø og forskerkollegene hans ser altså ikke at president Vladimir Putin er en allmektig «tsar» som dominerer landet både politisk og økonomisk.

– Kanskje er han heller ikke den lure strategen han ofte fremstilles som i Vesten.

– Mye av det som skjer i Russland viser oss heller Putins mangel på kontroll, mener professoren.

– Skal noe endres, så må Russland gjennomføre økonomiske og politiske reformer. Problemet er at slike reformer raskt kan true maktbalansen mellom elitene. Det kan igjen true den politiske stabiliteten i Russland.

Fiaskoen med Den eurasiske økonomiske union

Til det økonomisk dystre bildet hører også at president Putins store prosjekt Den eurasiske økonomiske union (EEU) mellom Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia, langt på vei er blitt en fiasko.

Avtalen som trådte i verk 1. januar 2015 skulle skape økonomisk integrasjon og etablere et felles marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom medlemslandene og de 180 millioner menneskene som bor der.

Forskeren Evgeny Troitskiy ved Tomsk statsuniversitet i Russland peker, i en blogg fra amerikanske Kennan Institute, på Ukraina-krisen som det som ødela EEU. Etter at Russland invaderte et naboland ble det mye som ikke fungerte i forsøket på mer økonomisk samarbeid mellom samarbeidspartnerne fra det tidligere Sovjetunionen.

Planer satt på vent

Når landene i EEU ikke lenger kan holde de andres matvarer ute fra eget land ved hjelp av toll og kvoter, så blir oppfinnsomme hygieneregler og veterinærkontroller tatt i bruk i stedet.

Planen er nå å etablere et felles marked også for olje, gass og elektrisitet innen 2025, men her gjenstår mye å løse. Liberalisering av finanssektoren er også utsatt til 2025.

Lengst har EEU-landene kommet i samarbeidet om forskning, turisme og fri bevegelse av arbeidskraft.

Uansett mener Troitskiy, så er Russland nødt til å bruke stadig mer kjepp framfor gulrot i den økonomiske relasjonen med nabolandene. Og klarer ikke Russland å løse opp det fastlåste forholdet til Vesten etter Ukraina-invasjonen, så er også EEU dømt til treghet og stagnasjon.

De to forskerne Golam Mostafaa og Monowar Mahmood skriver også, i en 2018-studie i tidsskriftet Journal of Eurasian Studies, at EEU har oppnådd fint lite. Russlands sviktende økonomiske vekst og mistillit mot russerne fra de mindre deltagerne i kjølvannet av Ukraina-invasjonen, blir også av disse forskerne pekt på som forklaringer på fiaskoen.

Russland-konferanse i Oslo

Det er bred enighet blant økonomer og statsvitere som forsker på Russland, om at noe må gjøres med landets økonomi.

Men elitene i landet klarer ikke å enes, verken om hva som bør gjøres eller hvordan det kan gjøres.

– Selv ganske enkle ting som tildeling av radiofrekvenser til et nytt 5G-nettverk klarer ikke mektige aktører i Russland å bli enige om. Så dette arbeidet går svært tregt, forteller Østbø og viser til en egen casestudie på nettopp dette i RUSECOPOL.

Den 2. desember arrangerer forskningsprosjektet en konferanse på Litteraturhuset i Oslo som er åpen for alle.

Kilder:

RUSECOPOL-prosjektets nettsider.

Jardar Østbø: «State, business, and the political economy of modernization: introduction», Post-Soviet Affairs, 2021.

Andrei Yakovlev: «Composition of the ruling elite, incentives for productive usage of rents, and prospects for Russia’s limited access order», Post-Soviet Affairs, 2021.

Evgeny Troitskiy: «The Eurasian Economic Union at Five: Great Expectations and Hard Times», bloggartikkel hos Wilson Center, 2020. Artikkelen.

Golam Mostafa og Monowar Mahmood: «Eurasian Economic Union: Evolution, challenges and possible future directions», Journal of Eurasian Studies, 2018.