Nyslått olje- og energiminister Åslaug Haga vil ha tettere bygg for å spare energi. Men forskere advarer om at de nye miljøkravene kan gi flere astmatikere og allergikere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skal Norge klare å møte sine klimaforpliktelser, må det kuttes over en lav sko. Energibruken i bygg kan reduseres ved at de konstrueres med minst mulig varmetap. Altså tette.
Slike klimatiltak gjør miljøforkjemperne varme innvendig. Men forskere på innemiljø får frysninger: Hensynet til utemiljøet kan resultere i et klamt, fuktig og tett inneklima.
Mest inneluft
Gjennomsnittlig tilbringer vi 90 prosent av levetiden vår innendørs.
Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet illustrerer det på denne måten: En voksen mann puster inn rundt 15 kilo luft i døgnet. Rundt 13,5 kilo er inneluft.
Dette gjenspeiles ikke i prioriteringene til verken medisinere, byggherrer eller politikere, mener NTNU-forskere.
Mindre luft, mer sykdom
Professor Sten Olaf Hanssen jobber ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU. Han har sammen med europeiske kolleger klart å påvise en klar sammenheng mellom inneklima og sykefravær.
Den nylig publiserte rapporten fra REHVA (Federation of European Heating, Ventilating and Air-conditioning Associations) viser at sykefraværet på en arbeidsplass øker i takt med struping av ventilasjonen.
"Sten Olaf Hanssen - VVS-professor - er bekymret for at tette vegger og tak ikke blir kompensert med tilstrekkelig ventilasjon for nok utskifting av inneluft. Han kan dokumentere høyere sykefravær ved lav ventilasjonsgrad. (Foto: Tor H. Monsen)"
Denne koblingen har VVS-forskere prøvd å dokumentere lenge. VVS står for varme, ventilasjon og sanitær.
Helsefarlig miljøpolitikk
Det er ikke småsummer bedriftene kan spare i form av færre sykedager ved å forbedre ventilasjonen, sier Hanssen.
Akkurat hvor mye er avhengig av hvor god ventilasjonen er i utgangspunktet.
Rapporten hevder at en dobling av lufttilførselen utenfra i noen tilfeller kan redusere sykefraværet med ti prosent og øke produktiviteten med halvannen prosent.
Gode nyheter for inneklimaet, med andre ord. Hanssen ser imidlertid mørke skyer i horisonten:
Som kommunalminister la Åslaug Haga tidligere i år fram en teknisk forskrift for nye bygg som skjerper energikravene med 25 prosent.
Professor Hanssen og overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet jobber med henholdsvis VVS-teknikk og miljømedisin.
Annonse
De er redde for at den nye forskriften vil medføre enda tykkere vegger og tettere bygg enn i dag - uten tilstrekkelig ventilering.
"- Vi bruker mer vann enn noensinne, sier overlege Jan V. Bakke. Han har sett mange fuktskadde rom. Tettere bygg holder fuktigheten inne, noe som gir økt fare for helseskadelig muggsopp."
- Det betyr økt risiko for fuktproblemer, som igjen gir dårlig inneklima og nedsatt helse, advarer Bakke.
- Vi bør for all del ikke begynne i feil ende. Ser vi kun på energisparing, sparer vi oss til fant, sier Hanssen.
VVS-ingeniøren mener såkalt behovsstyrt ventilasjon (Demand Controlled Ventilation) er veien å gå - også av hensyn til energisparing og klimakutt.
Astma
Forskerne ser for seg flere sykdomstilfeller og en forverring for mennesker som allerede har luftveisproblemer, hvis miljøkravene følges opp gjennom tettere bygg.
Dette er dårlig nytt for astmatikere og allergikere.
Astma er et økende problem i vestlige land. Den siste kartleggingen i Norge ble gjort i 2004, og viste at så mange som 20 prosent av norske tiåringer hadde eller hadde hatt astma.
Forskere på inneklima har kjent til sammenhengen mellom tette bygg og forekomsten av infeksjonssykdommer i luftveiene.
- Vi produserer mye mer fuktighet i boligbygg i dag enn for femti år siden. Vi har flere våtrom, og vi bruker mer vann enn noensinne, sier Bakke. Han er også forsker i sin rolle som førsteamanuensis II i miljømedisin ved NTNU.
Mugg
Annonse
Norges Astma- og Allergiforbund mottar stadig flere henvendelser om mugg- og fuktproblemer.
- Tradisjonelt har dette vært knyttet til eldre bygg. Det som bekymrer oss, er at nå dukker det opp i stadig flere nye bygg, både skoler og boliger, sier generalsekretær Geir Endregard til Teknisk ukeblad.
Fukt og fuktskader regnes blant de viktigste risikofaktorer i inneklimaet, de alvorligste helserisikoene utenom røyking og passiv røyking.
Hva verre er: 40 til 50 prosent av nye boliger leveres ferdig fuktskadet eller med feil som vil føre til fuktskader, hevder Bakke i tidsskriftet Norsk VVS, nummer 6 i år.
Inkubator for bakterier
- Feilplasserte luftinntak er inkubatorer for vekst av mikroorganismer, sier Hanssen.
Dette er et bransjeproblem. Hanssen mener det bunner i at tekniske anlegg ofte blir en salderingspost når bygg skal reises raskest og billigst mulig.
Han kan henvise til flere konkrete eksempler han selv har erfart. Luftinntak plasseres på bakken, hvor de tilgrises av løv og søppel. Noen inntak er plassert på vegg rett foran eksosutslippende biler.
Dessuten er hastigheten inn luftinntaket ofte for høy. Fortetting av snø om vinteren og løv og rusk ellers i året blir resultatet.
Biomateriale blir liggende igjen i inntaket og råtner. Dette er yngleplasser for mikroorganismer. Med tiden kan disse bli ført inn i innemiljøet.
SINTEF med flere har undersøkt luftinntak i norske bygg. Resultatet var nedslående.
24 av 30 anlegg viste potensiell risiko for mikrobiell forurensning av inneluften. Hele 12 systemer ble definert som høyrisiko - med termoresistent mugg som kan gi alvorlige helseskader.
Annonse
Begge forskerne etterlyser mer fokus både i bransjen, i forskingen og blant myndighetene når det gjelder inneklimaets betydning for folkehelsen.
