Ørjan Olsvik er professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet og har blitt brukt som korona-ekspert av mange mediehus under pandemien.
Her svarer han på ti spørsmål om pandemien:
– Vi passerer snart to millioner døde på verdensbasis, hva tenker du om dette?
Folk dør av mange andre ting også. En million er en promille av en milliard. Spanskesyken tok 60 millioner. Aids tok 10 millioner. Svartedauden tok halve Norges befolkning.
Så to millioner er ikke enormt i verdenssammenheng. Men vi har aldri fått på plass en vaksine raskere enn dette.
– Hvorfor virker det som viruset er mer dødelig i andre land, som for eksempel USA?
I USA har mange veldig dårlige matvaner. Men de har heller ikke et helsevesen som tar vare på alle. Veldig mange sykehus er private, og hvem som helst kan ikke bare springe til legen.
Det hjelper heller ikke at de har hatt en president som har oppført seg på den måten han har, i forhold til dette viruset.
– Dette koronaviruset startet med en flaggermus. Hvorfor fortsetter man å spise flaggermus når vi vet at de inneholder mange virus?
Å spise flaggermus er en del av kulturen i Kina. I Norge spiser vi jo rakfisk, selv om folk kan dø av botulisme.
De fleste blir jo ikke syke av å spise flaggermus, selv om det skjer en sjelden gang.
I Norge har vi funnet kun en flaggermus med rabiesvirus, og noen ganger kan folk bli syke og død av dette. I Afrika kan flaggermus ha ebola-virus, så der kan man bli virkelig syk og dø.
– Du har tidligere sagt at hvis virus blir mer smittsomme, så blir de ofte mindre farlige. Er det det som skjer nå med det muterte viruset?
Ja, det stemmer. Hvis et virus er veldig dødelig, så forsvinner det gradvis. Om verten dør, blir det ikke lenger reprodusert og vil gradvis forsvinne.
De «flinke» virusene holder verten relativt frisk, slik at han eller hun går rundt omkring, tar buss, drar på korøvelse og dermed smitter så mange som mulig.
Til nå har dette koronaviruset gjort omtrent 12 000 mutasjoner siden det først ble oppdaget. Viruset har mutert også i Norge. Det britiske viruset har 17 mutasjoner. Mutasjoner er ikke nødvendigvis farlige. Virus muterer hele tiden, og de fleste mutasjonene er til skade for viruset.
Det britiske og sørafrikanske viruset smitter lettere, og sprer seg dermed raskere i befolkningen. Virus kan ikke reprodusere seg. De går inn i våre celler, som så produserer nye virus ut ifra virusets arvestoff.
I vaksinen har vi tatt en bit av arvestoffet, som koder for å lage spikene, de som stikker ut av viruset og brukes til å binde seg til våre lungeceller, som vi da selv produserer antistoffer mot.
Dette er første gang i historien at vi gjør noe så smart. Når det da kommer virus inn i kroppen vår, så har vi arvestoff mot spikene i viruset, og da klarer det ikke å feste seg. Vi vaksinerer oss selv på en måte. Vaksinene virker dermed utmerket selv om spikene er endret med mutasjoner og viruset er mer smittsomt.
– Hvor stor del av befolkningen må være vaksinert for at vi skal ha flokkimmunitet i Norge?
Det holder vanligvis at 70 prosent av befolkningen er vaksinert mot enkelte virus. De som har vært syke, har også en form for naturlig immunologisk beskyttelse.
Norge ligger litt etter andre land med vaksinering. Det går treigt for pasienter, gamle og syke. Jeg mener det er viktigst å vaksinere denne gruppen og redde liv.
Selv om vi blir vaksinerte, så vil viruset fortsatt være her en stund til, og folk kan bli syke og dø. Men i 2022 håper jeg virkelig at pandemien vil være historie, selv om ingen kan spå fremtiden.
– Hvor lenge vil immuniteten fra vaksinen vare?
Vi vet ikke hvor lenge vaksinen vil gjøre oss immune, altså hvor lenge den vil vare. Men viruset kan mutere ytterligere og endre seg. Men vi har kommet veldig langt.
Disse vaksinene er produsert veldig fort og på en billig måte. Vi er veldig heldige som får oppleve dette. Vi har faktisk laget vaksiner som gjør at vi selv produserer vår egen immunitet. Vi sprøyter ikke inn mye grums, kun en bit av koronaviruset sitt arvestoff.
De nye vaksinene inneholder veldig lite av andre stoffer, og har stor effekt.
AstraZeneca vaksinen, som er utviklet sammen med Oxford-universitetet, vil også gjøre det mulig å vaksinere mennesker som bor i varmere klima. Den trenger ikke å kjøles ned og kan derfor for eksempel transporteres til områder som ligger avsides på en eselrygg.
Det er veldig viktig at mennesker i alle land får tilbud om vaksine og at den er gratis.
– Hva tenker du om at noen ikke vil vaksinere seg?
Jeg er veldig imot tvang. Det skal være frivillig å vaksinere seg. Alle trenger ikke å vaksinere seg. Det holder sannsynligvis at 70 prosent gjør det.
Enkelte yrkesgrupper kan få krav til at de må være vaksinerte. Det kan være en del helsepersonell som for eksempel de som jobber med svært syke pasienter. De kan være nødt til å ta vaksinen. Men det skal aldri være tvang, men de som nekter å la seg vaksinere, kan måtte få andre oppgaver.
Men jeg er opptatt av at folk må behandles likt uansett hvilket valg de tar. Jeg vil alltid forsvare at folk skal kunne reservere seg mot å vaksineres. Aldri tvang.
Det er veldig bra at vaksinen er gratis. Da kan vi vaksinere alle som vil.
– Burde det vært regionale restriksjoner i stedet for nasjonale?
Smittevernloven sier at smittevern er et kommunalt ansvar. Jeg syns kanskje regjeringen har vært litt for flittig med nasjonale tiltak.
Min erfaring fra smittevernarbeid rundt om i verden er at man skal bruke ressursene der man har et problem. Hvis det brenner i et hus, så sprøyter man vann på huset, ikke på hele byen.
Jeg har jobbet med utbrudd i mange verdensdeler. Og da gjelder regelen om å slukke brannen der den er. Men vaksinen er fantastisk og da kan vi vaksinere alle. Bruk ressursene i Oslo, der smittetrykket er høyest. Få viktig info oversatt til språk i innvandrermiljøet, og hjelp de familiene som trenger det. La Værøy og Røst være i fred!
– Hva tenker du om at regjeringen utreder muligheten for å bruke portforbud?
Jeg er veldig imot tvangstiltak. Å låse inn veldig mange mennesker er unødvendig smittevernmessig. Jeg kan forstå det i tettbygde strøk som i Oslo, men for folk som bor i Finnmark med to kilometer til nærmeste nabo, så er dette ikke medisinsk nødvendig å gjennomføre.
Portforbud er et veldig tøft redskap, og det tar knekken på det lille næringslivet som er igjen. Det er heller ikke tradisjon for dette i Norge, slik det er i enkelte andre land. Der brukes det blant annet ved opptøyer og uroligheter i et døgn eller to.
– Vaksineringen har startet i Norge og store deler av verden. Ser vi endelig lyset i enden av tunnelen?
Ja, dette er sannsynligvis begynnelsen på slutten. Vi har nå tre vaksiner i Europa. Og det fins ti vaksiner utenfor Europa, blant annet i Russland. Det betyr at vi vil alltid ha en vaksine som virker. Utbruddet vil dermed forsvinne gradvis.
I tiden etter sommerferien kan vi sannsynlig begynne å leve ganske normalt.
Nye koronavirus vil komme i fremtiden, men nå vet vi mye mer om hvordan vi kan produsere gode vaksiner, kjapt og billig.
Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?
