For ikke lenge siden fikk vi servert nyheten om at norsk forskning har avslørt hvordan hjernen bedømmer vakre ansikter.

Studien viser at endorfiner har en sosial funksjon: De kan påvirke preferansene våre. Forskerne mener det dreier seg om evolusjonsmessig overlevelse. Å velge det med høyest belønningsverdi – i dette tilfellet den peneste dama – hjelper oss å føre slekta videre.

‒ Dette er en funksjon som er vel bevart oppover i evolusjonskjeden, og vi har derfor mindre grunn til å tro at den varierer mellom menn og kvinner. Det er sannsynlig at dette gjelder begge kjønn, sier hjerneforsker Siri Graff Leknes.

‒ Man har funnet lignende effekter hos rotter. Det vi finner er så grunnleggende, det er derfor vi er så sikre i dette tilfellet og ikke spesifiserer mer at funnene kun kan generaliseres til menn, legger hun til.

30 menn har altså ved tre ulike tidspunkt i løpet av tre uker sett på bilder av kvinner. De har enten mottatt morfin for å aktivere endorfinsystemet, naltrekson for å blokkere endorfin, eller placebo, det vil si ingenting.

Med morfin ble de pene kvinnene enda penere, og mennene trykket iherdig på knappen for å beholde bildet av dem på skjermen. Tilsvarende byttet de raskere bilder av de mindre attraktive kvinnene. Kvinnenes attraktivitet var rangert på forhånd av en annen gruppe menn.

Upraktisk hormonsyklus

Leknes er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er prosjektleder for et større forskningsprosjekt som kartlegger hjernens endorfinsystem.

I tillegg til bilder av kvinner, har de 30 mennene også blitt testet i valg av drikke med ulikt sukkerinnhold, og valg om å tjene mindre eller mer penger. Men det var altså  pene-kvinner-studien som ble publisert først, i tidsskriftet Molecular psychiatry.

«At forskarane valte menn som forsøkspersonar har med å gjere at dei ville unngå feilkjelder frå kvinners svingande hormonsystem, i og med at forsøkspersonane var inne tre gonger i løpet av ein månad», skriver NRK.

For det er altså slik, at det er mer komplisert å forske på kvinnekroppen. Det krever mer tid, og mer penger.

‒ Både testosteron og østrogen virker direkte på hjernen og interagerer med de nevrotransmittene vi undersøker. Det er ingenting i veien for å undersøke dette på kvinner, det er bare upraktisk.

‒ Skulle vi testet kvinner måtte vi først finne kvinner som var på samme sted i syklusen, og vi måtte testet en gang per måned i tre måneder. Kanskje burde man testet på ulike stadier i syklusen også. Det er vanskelig å få folk til å komme tilbake og være med på sånne tester. Det er raskere å gjøre det på menn, forklarer Leknes.

- Attraktivitet viktigere for menn

Professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU uttalte seg begeistret om studien. Den gir «indirekte støtte til evolusjonære teoriar om at ansiktsskjønnheit er eit evolusjonært relevant stimulus, spesielt for menn», sa han til NRK.

Kennair sier til KILDEN at han mener det var fornuftig av forskerne å studere menn i dette tilfellet, nettopp fordi attraktivitet i teorien er viktigere for menn enn kvinner når det gjelder vurdering av partner.

‒ En manns attraktivitet ser i større grad ut til å bli konstruert ut i fra status. Det er ikke kategorisk at kvinner ikke kan vurdere skjønnhet hos andre kvinner eller hos menn. Men vakre ansikter vil være spesielt belønnende for menn og i mindre grad relevant for kvinner, sier Kennair.

‒ Det er topp at Kennair mener studien er viktig, men vi har ikke vist at menn responderer mer visuelt - da måtte vi sammenlignet med hvordan kvinner responderer, og det har vi ikke gjort, sier Leknes.

Vanskelig å finne kjønnsforskjeller

For skulle forskerne i tillegg sjekket for kjønnsforskjeller, måtte utvalgene vært betydelig større. Og selv da er det mest sannsynlig at man ikke finner store forskjeller, ifølge Leknes.

‒ Det fascinerende med hjernen er at vi som forsker på dette strever sånn med å finne robuste forskjeller.

I desember i fjor ble studien Sex differences in the structural connectome of the human brain fra University of Pennsylvania en verdensnyhet. Ved hjelp av hjerneskanning kunne forskerne bekrefte at alle mulige stereotypier om hvordan menn og kvinner er, skyldes ulike koblinger i hjernene våre.

Studien og rapporteringen om den provoserte Leknes og kollegene hennes voldsomt. Den ble kritisert fra flere hold, og ble kalt et perfekt eksempel på det den kjente professoren og psykologen Cordelia Fine har karakterisert som neurosexisme.

‒ Hver gang noen finner en kjønnseffekt, viser det seg at det kan forklares med andre faktorer, eller at funnet ikke blir gjentatt i en ny studie, sier Leknes, og fortsetter.

‒ Folk er kjempeinteresserte i dette og tenker at det må være store forskjeller på kvinnehjerner og mannshjerner. Men disse forskjellene er vanskelige å finne fordi variasjonen kvinner imellom og menn imellom er så innmari stor.

Forskes mest på menn

‒ Realiteten er at det gjøres mer klinisk forskning på menn, og på mannlige rotter og mus, sier Karolina Kublickiene, lege, forsker og koordinator for Centrum för genusmedicin ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Men hun avviser den for noen velkjente anklagen om at all forskning gjøres på 25 år gamle menn fra militæret. Slik var det kanskje før, men bildet er betydelig mer nyansert nå, mener Kublickiene.

‒ Det der har blitt utfordret. Bare se på Centrum för genusmedicin, vi har vært her i over ti år. Det kommer mer og mer forskning som ser på begge kjønn.

Kublickiene på sin side, trekker frem Pennsylvania-studien på hjerneforskjeller som svært interessant, og som et bevis på at det er viktig å forske på både kvinner og menn, og på forskjeller og likheter mellom dem.

‒ Studien hevder at koblingen i kvinners hjerner gjør oss bedre til multitasking. Kanskje har vi her en biologisk forklaring på hvorfor kvinner blir raskere utbrent enn menn?

Kompliserte kvinnekropper

Kublickiene bekrefter at det er mer komplisert å forske på kvinner.

‒ Vi har en hormonsyklus, vi kan være gravide, vi kan ta prevensjonsmidler, vi går gjennom overgangsalderen som også innebærer hormonforandringer. Dette kan påvirke forskningsresultater. Men det betyr ikke at vi ikke kan og skal inkludere kvinner, sier forskeren.

‒ Det er uhyre viktig at kvinner inkluderes i studier, og det er fullt mulig å kontrollere for hormonsyklusen.

Selv forsker hun på en av de vanskeligste gruppene innen det kompliserte kjønnet, gravide kvinner. 

Når Leknes og kollegaene skal forske videre på endorfinsystemet i hjernen med også kvinnelige forsøkspersoner, har de med mange kvinner som går på p-piller. Det er mer stabilt å forske på, ifølge Leknes. Dessuten har det nesten blitt vanskelig å rekruttere kvinner som ikke går på hormonbasert prevensjon, forteller Kublickiene.

Men til tross for at hormonbasert prevensjon som p-piller forstyrrer hormonbalansen, går det fint an å kontrollere for dette.

‒ Mitt hovedbudskap er at det er viktig for forskningen at kvinner inkluderes i studier, sier Kublickiene.

Samtidig advarer hun mot å kreve for mye.

‒ Ved Centrum för genusmedicin jobber vi først og fremst med at forskningen skal bli kjønssensitiv, og vi kan tilby forskere hjelp med forskningsdesign og metoder for å inkludere begge kjønn. Men det er greit å bare forske på menn også. Det kommer an på hypotesen man skal teste.

‒ Så må man bare være påpasselig med å spesifisere at man har forsket på menn, eller kvinner, og ikke mennesker generelt. Her må både forskere og journalister bli flinkere.