I enkelte tilfeller blir stressmage, eller dyspepsi som det heter på fagspråket, et alvorlig problem som trenger medisinsk behandling. Det som først presenteres for legen som et mageproblem, viser seg ofte å angå andre deler av kroppen. Pasientene føler seg generelt ganske dårlige, uten å kunne si nøyaktig hvor smertene er. Legene har lenge vært i tvil om disse smertene sitter i hodet eller i magen hos pasienten. Nå mener de at svaret er både - og.

Psykiatere og medisinere ved Haukeland Sykehus i Bergen har nemlig funnet ut at pasienter som har stressmage, svært ofte også sliter med angst og depresjon. Problemer med familielivet og i jobben er viktigere, eller like viktige, som magesmertene for disse pasientene.

- Vi tror at smertene bidrar til en ond sirkel: Når pasienten sliter med psykiske problemer fører dette til vond mage, og omvendt. Vi var de første som kunne vise at visse aktiviteter i vagusnerven er redusert hos disse pasientene. Teorien vår er at vagusnerven, som er en lang nerve som går fra mage til hode, binder sammen det psykiske og det fysiske, og at det derfor er likegyldig om pasienten behandles for sine psykiske problemer eller for magesmertene, sier professor Arnold Berstad ved Medisinsk avdeling, Haukeland Sykehus. Forskerne har funnet ut at både kognitiv terapi og muskelavslappende medikamenter, som for eksempel nitroglyserin, hjelper pasienten.

Matallergi?

Som ved magesår, er det først og fremst middelaldrende kvinner og menn som lider av stressmage. - Tidligere klarte man ikke å skille mellom magesår og dyspepsi. Pasientene hadde de samme symptomene som magesårpasienter. Men da magesårbakterien ble oppdaget for 12 år siden, ble de som hadde magesår, friske med én gang denne bakterien ble fjernet. En stor pasientgruppe med liknende plager ble imidlertid ikke friske.

Stressmage ble tidligere feildiagnostisert som magesår. Berstad frykter at mange av disse pasientene nå får andre diagnoser som heller ikke er riktige. Et forskningsprosjekt skal nå se på om pasienter som får diagnosen fibromyalgi, har liknende årsak til sine mageplager som stressmagepasienter.

Berstad tror at også mye av det som i dag blir diagnostisert som matvareallergi egentlig hører hjemme i denne gruppen. - Kanskje så mange som 30 prosent av befolkningen tror at de lider av en eller annen matvareallergi. Men dette er feil. Objektiv testing bekrefter at bare 2-3 prosent av befolkningen lider av dette. Professoren mener at fordi skolemedisinen har tatt magesmerter så lite alvorlig, har innbilt matvareallergi blitt en vekstnæring for utøvere av alternativ medisin.

Berstad nevner den “populære” diagnosen cøliaki som eksempel på at pasienter blir overbevist om at de har allergi etter å ha forsøkt å holde seg borte fra visse matvarer. - Mange føler seg bedre når de går over fra vanlig kost til glutenfri kost, uten at de dermed behøver å ha cøliaki. Glutenfri kost gir mye mindre luft i magen, og det kan derfor kjennes som man blir bedre av magesmertene. Etter en stund blir det vanskelig å starte på normal kost igjen, og det bli tatt som en bekreftelse på at man lider av cøliaki. Tilsvarende gjelder melk og andre matvarer, sier han.

Lev mer regelmessig!

Berstad mener at stress påvirker og hemmer aktiviteten i vagusnerven. - Livsstil har trolig stor betydning for mageproblemene våre, sier professoren. Som anbefaler alle som lider av stressmage å leve mer regelmessig. Regelmessig søvn og regelmessig kost - og i det hele tatt et regelmessig liv - er viktig både for magen og psyken, sier forskeren.