Få bruker sterke smertestillende fast

Færre enn fryktet bruker opioider som Paralgin forte og morfin regelmessig. De faste brukerne går imidlertid på de sterke smertestillende medisinene over lang tid.

Publisert
Norske leger er bedre enn sitt rykte når det gjelder kontroll på opioid-resepter, ifølge en ny studie. (Foto: Shutterstock)
Norske leger er bedre enn sitt rykte når det gjelder kontroll på opioid-resepter, ifølge en ny studie. (Foto: Shutterstock)

Opioider:

Opioider er en felles betegnelse på stoffer som binder seg til bestemte seter (opioidreseptorer) på celleoverflatene i kroppen.

Opioidene er utvunnet fra opiumsvalmuen eller kunstig framstilt i laboratorier.

Vanlige opioider er heroin, morfin, kodein, metadon, buprenorfin og oksykodon.

Kilde: Folkehelseinstituttet

RUSMIDDEL:

Programmets overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.

Mer om Rusmiddelforskning

Det har lenge vært kjent at rundt ti prosent av oss nordmenn får opioider på resept per år.

Hvor mange som bruker dette i mengder som tilsvarer fast bruk, har imidlertid ikke vært kjent.

– Jeg tror mange både leger, farmasøyter og andre har overvurdert andelen av faste brukere. Vi ser at det ikke er snakk om mer enn én prosent av hele den norske befolkningen.

– Det er ikke et spesielt skremmende tall, mener Kristian Svendsen, doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Opioider er stoffer som demper smerte og hoste. Kodein, som er i Paralgin forte og Pinex Forte, er det desidert mest brukte opioidet i Norge, mens morfin, tramadol og oksykodon er andre kjente opioider.

Bedre enn sitt rykte

Petter Borchgrevink, avdelingsoverlege ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital, leder prosjektet som omfatter Kristian Svendsens doktorgrad, og som er finansiert av Forskningsrådets program for rusmiddelforskning.

– Et utgangspunkt har vært at man i USA anser misbruk av smertestillende som det mest omfattende rusproblemet etter Cannabis. Det er noe av bakgrunnen for at mange har fryktet Paralgin forte- og opioidavhengighet også i Norge, forteller Borchgrevink.

Han mener funnene om nordmenns opioidbruk er viktige siden man inntil nå ikke har visst hvor mye av forbruket som kan oppfattes som problematisk med hensyn til hva som er god behandling.

– Svendsen har utviklet avanserte metoder for å måle bruken av opioider i forskjellige grupper av befolkningen. Så har han i neste omgang vist at norske leger er bedre enn sitt rykte når det gjelder kontroll på reseptene, sier Borchgrevink.

Åtte Paralgin forte daglig

Svendsen har brukt tall fra Reseptregisteret i perioden 2004–2008. Registeret inneholder alle resepter som er ekspedert til privatpersoner i Norge.

Hver resept er knyttet til den enkelte pasient slik at det er mulig å se hvor mange resepter hver enkelt pasient henter ut.

Cirka 500 000 nordmenn bruker opioider årlig. De fleste får bare én resept, mens mange får to eller tre, for eksempel i forbindelse med beinbrudd eller operasjon.

I overkant av 100 000 får flere enn tre resepter, men bare en liten andel av disse kan anses å bruke opioider fast gjennom hele året.

– Ut fra nøyaktige definisjoner fant vi at bare 0,16 prosent av den norske befolkningen brukte opioider døgnkontinuerlig ved utgangen av 2007, mens 1 prosent brukte opioider minst halvparten av dagene i et år.

– De som bruker åtte Paralgin forte eller mer, utgjør rundt 2000 personer, forteller Svendsen.

Kroniske smerter

Kristian Svendsen, doktorgradsstipendiat ved NTNU. (Foto: Privat)
Kristian Svendsen, doktorgradsstipendiat ved NTNU. (Foto: Privat)

Ulempen med opioider er at de kan føre til sterke bivirkninger og avhengighet.

Svendsens forskning viser at pasienter som bruker opioider fast, bruker dem over lang tid. Tre år etter at studien begynte, fikk syv av ti brukere fortsatt behandling med opioider.

I snitt går de faste brukerne på opioider i hele 14 år. Svendsen advarer imidlertid mot automatisk å definere dette som problematisk avhengighet.

– Disse pasientene er nok avhengige av medisinen sin, men det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Vi vet fra før at rundt tre av ti nordmenn rapporterer at de har kroniske smerter. Noen få av disse har svært intense smerter, og det kan være med og forklare langvarig bruk av smertestillende, mener Svendsen.

Morfin kan være bedre

Han påpeker imidlertid at det er viktig å følge opp dem som bruker sterke smertestillende regelmessig.

Legene må være bevisst på risikoen for avhengighet og bivirkninger og bør hele tiden vurdere om pasientene får den beste behandlingen.

– Det er kjent at Paralgin forte og Pinex Forte ikke er en optimal behandling. For det første er den korttidsvirkende, slik at man ofte må ta nye tabletter. For det andre er det ikke alle som oppnår full effekt, sier han.

En av ti klarer nemlig ikke å omdanne virkestoffet kodein til morfin. Dermed blir effekten omtrent som å spise Paracet, bortsett fra bivirkningene som følger med.

– Leger har en iboende skepsis mot å gå over til sterkere medisiner enn Paralgin forte eller Pinex Forte. Men for noen, og spesielt de med sterke kroniske smerter, vil det faktisk være bedre med sterkere og mer langtidsvirkende medisiner, mener Svendsen.