Oppdager kreft tidligere

Ny metode kan oppdage nær 40 prosent flere tilfeller av tykktarmskreft og forstadier til tykktarmskreft enn tradisjonelle metoder. 

Publisert
Forekomsten av tykktarmskreft er nærmest fordoblet i Norge de siste 30 årene. (Illustrasjon: Shutterstock)
Forekomsten av tykktarmskreft er nærmest fordoblet i Norge de siste 30 årene. (Illustrasjon: Shutterstock)

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Prosjektet er støttet av Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

BIA er et av Forskningsrådets største programmer og en viktig samarbeidspartner for norsk næringsliv. Programmet retter seg mot alle bransjer.

Nærmere 50 prosent av FoU-investeringene gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde for sine innovasjonsprosjekter.

BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier. Dette er prosjekter som skal gi høy verdiskaping både for de deltagende bedriftene og for samfunnet. Støtte gis kun til de beste prosjektene.
 

Forekomsten av tykktarmskreft er nesten fordoblet i Norge de siste 30 årene. Dette er nå den nest mest dødelige krefttypen etter lungekreft.

Kreftformen har relativt lav overlevelse, noe som først og fremst skyldes at det er vanskelig å oppdage sykdommen før det er for sent.

Fem år etter at sykdommen er påvist, er 40–50 prosent av pasientene døde.

Stort potensial

– På diagnosetidspunktet er det dessverre ofte spredning til nærliggende, indre organer. Det ligger derfor et stort potensial i å finne bedre diagnostikk for denne krefttypen og slik oppdage den tidligere, sier Berit Nicolaisen, prosjektdirektør ved Photocure.

Hun har ledet et prosjekt som nettopp er avsluttet. Dette prosjektet har gitt et stort bidrag til noe som kan gjøre diagnostiseringen mye bedre og enklere enn i dag.

Mange liv kan reddes.

Overser de farligste

Har man mistanke om tykktarmskreft, er den beste metoden i dag koloskopi, det vil si en innvendig undersøkelse av tykktarmen. Det man leter etter da er ondartede polypper.

– Det er enklest å se de utpregede polyppene ved den tradisjonelle metoden. Men det er en del små og flate polypper som vanligvis ikke oppdages. Dessverre er det disse som har størst ansamling av unormale celler og ofte de mest aggressive, forteller Nicolaisen.

Med den nye teknologien får pasientene satt inn den fotosensitive substansen hexaminolevulinat (HAL). Når pasienten har dette stoffet i kroppen i cirka 60 minutter bygger HAL seg mer opp i de ondartede cellene og cellene som er i ferd med å bli det, enn i de friske cellene.

Berit Nicolaisen, prosjektdirektør ved Photocure, har ledet et prosjekt som kan bidra til at mange flere tilfeller av tykktarmskreft oppdages. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Berit Nicolaisen, prosjektdirektør ved Photocure, har ledet et prosjekt som kan bidra til at mange flere tilfeller av tykktarmskreft oppdages. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– Når man da lyser med et blått lys inn i tamen, vil de ellers «skjulte» polyppene fluorisere kraftig rødt. Ved tradisjonell koloskopi brukes det et hvitt lys, et lys som dessverre ikke oppdager alle disse farlige polyppene, forklarer Nicolaisen.

Å sette inn klyster på pasienten er både tungvint og ubehagelig for pasienten. Photocure har derfor arbeidet med å finne en “oppskrift” som kan tas oralt.

Tanken er at pasienten skal ta denne kvelden før han eller hun skal gjøre undersøkelsen, og at den løser seg opp i kroppen til neste dag. Det fotoaktive stoffet akkumuleres i de ellers skjulte polyppene.

Teknologien er nå i en klinisk utprøvingsfase.

– Vi vet at teknologien fungerer. Vi har testet dette ut på pasienter med høy risiko for tykktarmskreft. Resultatet er oppløftene. Vi ser hele 40 prosent flere tilfeller når vår teknologi blir benyttet i forhold til standard behandling med hvitt lys, forteller prosjektlederen.

Men det må gjøres store studier for å vise både effekt og sikkerhet. Derfor må det prøves ut på mange flere pasienter.

Lenke:

Forskningsrådets program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)