Fysioterapi like godt som piller

Hver fjerde 40-åring angir at de har hatt skuldersmerter i mer enn tre måneder det siste året, og slike plager koster antagelig samfunnet nær tre milliarder i året. Det finnes flere behandlingsformer som virker mot skuldersmerter, men ikke alle er like nyttige.

- Smerter og funksjonsproblemer knyttet til kroppens seneapparat er blant de vanligste belastningslidelsene i vårt moderne samfunn. Skuldersmerter er opphav til ca 70 000 legekonsultasjoner, sier førsteamanuensis Jan Magnus Bjordal ved Høgskolen i Bergen.

Koster Norge tre milliarder

Vi antar at omkring 11 000 mennesker blir uføretrygdet årlig på grunn av skulderplager. Seneapparatet er årsak til de fleste skuldersmerter, og typiske symptomer er smerter når man ligger på den vonde siden eller løfter armen.

- Konservativ behandling er som regel betennelsesdempende medikamenter, steroidinjeksjoner eller fysioterapi. Gjenstridige plager henvises gjerne til operasjon og vi antar at drøyt 2 500 skulderoperasjoner i sykehus foretas årlig i Norge, forteller Bjordal.

Viktig utstyr

Et problem for forskningen i primærhelsetjenesten har vært uenighet om kriteriene for ulike skulderdiagnoser.

- Forskjellene er store for hvordan skuldersmerter har vært diagnostisert i kontrollerte studier og det er et ønske at vår forskning skal bidra til å utvikle en sikrere diagnostikk av skuldersmerter, forteller Bjordal.

"Sene-/ledd-forskningsgruppen SEWHKA med sitt nye ultralydsapparat. "
"Sene-/ledd-forskningsgruppen SEWHKA med sitt nye ultralydsapparat. "

- På Høgskolen i Bergen benytter vi ultralydsapparat i forskningen på betennelsesreaksjoner og endringer i senestruktur. Dette er vårt viktigste utstyr i forskningssammenheng, men det betyr ikke at alle skuldersmerter skal undersøkes med ultralydsdiagnostikk eller magnettomografi. Noe av hensikten vår er å finne om hvilke kliniske tester som kan være pålitelige for å avdekke patologiske forandringer i skulderen, forteller Bjordal.

Flere diagnoser

- Et annet moment ved diagnostiseringen er at vi ofte ser at pasienter har flere enn bare én diagnose. Dette skyldes at skulderen er et komplisert ledd hvor nedsatt funksjon i én anatomisk struktur over tid kan forårsake feilfunksjoner i andre strukturer også.

- Økende alder er en risikofaktor for hel eller delvis seneavrivning i skulderen. Av denne grunn forsøker vi også å undersøke mulige sammenhenger mellom seneproblematikk og slitasjegikt (arthrose). Vi tar sikte på å videreutvikle forskningskompetansen med planlagte prosjekter innen albue- og handsmerter og slitasjegikt i kneet, fortsetter Bjordal.

Syke og friske sener

Det er uavklart hvilken behandling som er mest effektiv mot smerter i seneapparatet i skulderen. Det skyldes flere forhold, blant annet mangelen på pålitelige kriterier for å skille mellom syke og friske sener i skulderpartiet.

Dessuten avhenger det til en viss grad av behandlerens kompetanse innen diagnostisering, men også deres kunnskap og ferdigheter om optimal behandlingsprosedyre og dosering. Ved lokale behandlingsformer som steroidinjeksjoner, ultralyds- og laserbehandling er dette særlig viktig.

Lokale behandlingsmetoder

I sin forskning har Bjordals forskningsgruppe blant annet vist med systematiske oversiktsartikler av bestemte behandlingsprosedyrer at lokale behandlingsmetoder kan være mer signifikant og mer effektive enn andre.

- Det er spesielt viktig å undersøke dette for de lokale behandlingsmetodene og mange oversiktsartikler har ikke skilt mellom de ulike behandlingsprosedyrer og doser. Tabletter har en avklart optimal dose og man kan bare ta dem på en måte, nemlig ved å svelge dem.

- Ulempen med dem er at deres systemiske effekt også gir en økt risiko for bivirkninger i andre organer i forhold til lokal behandling. For steroidinjeksjoner er dosen avklart, men lokalisasjonen av injeksjoner kan være av betydning for resultatet, sier Bjordal.

For lokale fysioterapeutiske metoder har verken dose eller prosedyre vært tilstrekkelig avklart, men dette har Bjordals forskningsgruppe bidratt til blant annet for laserbehandling av sener og ledd med slitasjegikt.

De prøver også å arbeide systematisk for å finne de biologiske virkningsmekanismene til de lokale fysioterapimetodene for å optimalisere virkningen deres.

Trening av skulderfunksjon er viktig

Bjordals oppfatning er at både tablettene og de lokale behandlingsmetodene har sine klare begrensninger.

- Den viktigste oppgaven vil være å legge forholdene til rette for at pasienten får trent opp funksjonen og reetablert det kompliserte muskulære samspillet i skulderen. En norsk studie av Jens Ivar Brox og medarbeidere har vist at målrettet skuldertrening for mange er like effektivt som operasjon. En velutviklet muskulær stabiliseringsevne og koordinasjon i skulderen, vil antagelig være den beste beskyttelsen mot fremtidige plager, forteller Bjordal.

- Valget mellom ulike behandlingsformer bør være en samlet vurdering av effekt, risiko for bivirkninger og om kronifisering av plagene kan unngåes. Også kostnader, behandlerens ferdigheter og pasientens ønsker kan avgjøre hvilken konservativ behandling pasienten får, avslutter Bjordal.

For tiden har Bjordal 80 prosent permisjon fra stillingen som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, og er formelt ansatt som postdoktorstipendiat ved Universitetet i Bergen, finansiert av Norges forskningsråd.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS