Mindre ulikheter blant kvinner?

Sosioøkonomisk status ser ut til å påvirke kvinners helse i mindre grad enn menns helse. Men er kjønnsforskjellene reelle eller ligger det noe annet bak?

Er kvinner mer robuste mot sosioøkonomiske statusforskjeller enn menn? Det ønsker forskere ved NTNU å finne ut.
Er kvinner mer robuste mot sosioøkonomiske statusforskjeller enn menn? Det ønsker forskere ved NTNU å finne ut.

Jo høyere vi kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsa vår.

Faktorer som lønn, yrke og utdanning spiller en viktig rolle for om vi blir rammet av alt fra kreft og kroniske sykdommer til astma.

Slik var det for mange generasjoner siden, og slik er det fortsatt, til tross for at levestandarden for de lavere sosiale lag er dramatisk forbedret.

For eksempel kan en mann på 30 år med universitets- eller høgskoleutdanning forventes å leve rundt fem år lengre enn en mann med ungdomskoleutdanning. For kvinner er den tilsvarende forskjellen på 3,5 år, ifølge Folkehelseinstituttet.

Kvinner mer robuste?

– Forskjellene i helse etter sosioøkonomisk status er åpenbart mye større blant menn enn blant kvinner. Dette slår ut på de aller fleste mål for både sykelighet og dødelighet, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU.

Westin er prosjektleder for studien “Sosial ulikhet i kvinners helse” som har fått midler fra Forskningsrådets satsing “Kvinners helse”. Et viktig utgangspunkt for studien som ble satt i gang i begynnelsen av 2007, er Stortingsmelding nr. 20 (2006–2007) “Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller”.

Stortingsmeldingen peker også på behovet for å styrke forskningen på utbredelsen av og årsaker til sosiale helseforskjeller.

– Hovedspørsmålet vårt er om det faktisk er slik at kvinner er mer robuste mot sosioøkonomiske statusforskjeller, eller om noe av forklaringen kan være at man ikke har funnet hensiktsmessige måter å klassifisere kvinner på etter sosioøkonomisk status, forklarer Westin.

Mannlig utgangspunkt

For kanskje er det slik at den tradisjonelle statusklassifiseringen er gjort med et mannlig utgangspunkt, og at det er andre faktorer enn eget yrke, lønn og utdanning som er viktige hos kvinner.

I studien vil NTNU-forskerne bruke datamateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) for å vurdere ulike inndelinger av kvinner etter sosioøkonomisk status.

– De fleste studiene som er gjort på sosioøkonomisk status og helse de siste årene, er gjort på menn. Generelt sett virker det som at forskere har rygget tilbake for de metodemessige vanskene som er forbundet med å klassifisere kvinner etter sosioøkonomisk status i befolkningsundersøkelser, påpeker Westin. 

Hans forskergruppe jobber også med en hypotese om at det kanskje ikke er slik at sosial status har en lineær innvirkning på helse fra topp til bunn for kvinner.

Foreløpige analyser av datamaterialet tyder nemlig på at kvinnene med best helse ikke befinner seg helt i toppen av hierarkiet, men nest øverst.

Steinar Westin.
Steinar Westin.

– Hvis dette stemmer og kan gjenfinnes i andre mål for helse, skiller det seg ut fra situasjonen for menn og vil et være et brudd med de vanlige forestillingene.

– Det vil i så fall reise nye spørsmål om årsaker og forebygging, mener Westin.
 

Studerer ungdommene

Forskerne vil også bruke datamaterialet fra Ung-HUNT, som er en del av HUNT, til blant annet å prøve å finne ut når de sosiale ulikhetene i helse begynner å formes.

I ungdomstida er de fleste friske, så hva skjer derfra og fram til helseforskjellene begynner å vises?

Kanskje spiller livsstilsfaktorer, som for eksempel kosthold, en viktig rolle. For mens det er små forskjeller i helsetilstanden, er det store forskjeller i livsstilen hos de unge nordtrønderne, ifølge Westin.

– Spørsmålet er om de forskjellene vi finner i livsstil, gjenspeiler seg i helse i voksen alder. Gjennom HUNT har vi en enestående mulighet til å studere helse og sykdom gjennom et helt livsløp, påpeker Westin. 
 

Lenke:

Forskningsrådets program: Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE) og

Forskningsrådets program: Kvinners helse (KVINNEHELSE)

Powered by Labrador CMS